Utadvendte, offensive, og samfunnsengasjerte forskningsinstitusjoner – forutsetning for kunnskapsbasert politikk.

Fysikkprofessor og programleder hos BBC, Brian Cox, og komiker og forfatter, Robin Ince, for anledningen gjesteredaktÞrer av The New Statesman, uttrykte i en leder den 18. desember i Är bekymring for at politikere tillegger vitenskapelige funn og fakta for liten vekt nÄr viktige beslutninger skal fattes. Som eksempel viser Cox og Ince til kontroversene i klimadebatten og som de mener ikke har rot i ulike syn pÄ vitenskapelige funn og resultater. Kontroversene blir behendige argumenter for politikere som ikke er villig til Ä fatte nÞdvendige, men upopulÊre vedtak, mener de to gjesteredaktÞrene. Cox og Ince tar til orde for et klarere skille mellom vitenskap og politikk.

Forfatter og komiker, Robin Ince, og fysikkprofessor og BBC-programleder, Brian Cox. Cox ble i 2010 tildelt Order of the British Empire (OBE) for sin innsats for vitenskap. Foto/kilde: Stan Was, The Guardian.

I en kommentar i The Guardian skriver Jack Stilgoe, University College London, at snarere enn et klart skille mellom vitenskap og politikk bþr samhandligen videreutvikles, spesielt dersom en þnsker at forsknings skal ha relevans for samfunnet. Stilgoe avslutter sitt innlegg med en advarsel til forskere: “Those who claim to fight for science, by shoring up the boundaries around science, retreat from political relevance, belittling science and damaging its public credibility”.

Jeg har selv tatt til orde for kunnskapsbasert politikkutforming i stÞrre grad her hjemme i et innlegg i Dagens NÊringsliv i fjor, f.eks. ved at statsrÄder utnevner egne vitenskapsrÄdgivere (chief scientists) og at politiske beslutningstakere og forskere deltar i felles ordskifte. Forutsetningen er at alle parter er innforstÄtt med sine roller og respekterer disse. Forskere mÄ anerkjenne at f.eks. globale utfordringer er sÄ vidt komplekse forhold at ingen forsker kan pÄberope seg dybdekunnskap over hele feltet. Denne begrensningen mÄ imidlertid ogsÄ politikere innse uten at dette er et motargument mot kunnskapsbasert politikk.

Heller ikke Aftenpostens kultur- og debattredaktĂžr, Knut Olav ÅmĂ„s, er tilhenger av stĂžrre barrierer mellom forskning og politikk.  I en kommentar i Aftenposten den 6. desember i Ă„r roser han Universitetet i Oslo og Det Norske Videskaps-Akademi for at de er blitt mer «utadvendte, offensive, og samfunnsengasjerte». Royal Society i London har som vitenskapsakademi lange tradisjoner for Ă„ gi rĂ„d til sittende regjeringer; og de blir lyttet til. I akademiets jubileumstale i Ă„r slĂ„r presidenten i Royal Society fast at: «In the UK, governments generally take science policy advice seriously. We must not be complacent, but in the UK science is given its due weight and scientific advice for public policy is handled better than in many other countries.»

Utadvendte, offensive, og samfunnsengasjerte forskningsinstitusjoner er en forutsetning for kunnskapsbasert politikkutforming. Det internasjonalt anerkjente forskningsuniversitetet i Bergen er nettopp en slik institusjon !

 

 

Skriv et svar

Alle synspunkter som kommer til utrykk i denne bloggen tilhører forfatteren eller den enkelte kommentator, og er ikke utrykk for Universitetet i Bergens offisielle holdning eller politikk med mindre dette er spesielt anmerket.