Arkiv for september, 2012

Innovation in space discoveries – is there life out there?

25 september, 2012

Lynn J. Rothschild Рscientist at NASA  and professor at Stanford University Рvisits the University of Bergen Thursday this week and will give a guest lecture on the possibilities of life in space.

Each recent report of liquid water existing elsewhere in the solar system has reverberated through the international press and excited the imagination of humankind.  Why?  Because in the last few decades we have come to realize that where there is liquid water on Earth, virtually no matter what the physical conditions, there is life. 

Lynn J. Rothschild (source: Wikipedia)

Each recent report of liquid water existing elsewhere in the solar system has reverberated through the international press and excited the imagination of humankind.  Why?  Because in the last few decades we have come to realize that where there is liquid water on Earth, virtually no matter what the physical conditions, there is life. 

What we previously thought of as insurmountable physical and chemical barriers to life, we now see as yet another niche harboring ‚Äúextremophiles‚ÄĚ.¬† This realization, coupled with new data on the survival of microbes in the space environment and modeling of the potential for transfer of life between celestial bodies, suggests that life could be more common than previously thought.¬† The lecture¬†critically examines what it means to be an extremophile, the implications of this for evolution, biotechnology, and especially the search for life in the cosmos.

What we previously thought of as insurmountable physical and chemical barriers to life, we now see as yet another niche harboring ‚Äúextremophiles‚ÄĚ.¬† This realization, coupled with new data on the survival of microbes in the space environment and modeling of the potential for transfer of life between celestial bodies, suggests that life could be more common than previously thought.

Næringslivet er godt tjent med universiteter med solid grunnforskning.

15 september, 2012

– N√¶ringslivet er heller ikke interessert i anvendt forskning levert av forskningsmilj√łene, skiver Forskningsr√•det og viser til mitt innlegg under diskusjon om programforskning i Det Norske Videnskaps-Akademi nylig.

Under mitt innlegg henviste jeg til forskningsdirekt√łr i Statoil Karl Johnny Hersviks gjentatte oppfordring om √• ha h√łye ambisjoner for grunnforskningen ved universitetene og hans presisering av at industrien trenger akademiske milj√łer i verdensklasse. Solid grunnforskning er det viktigste universitetene kan tilby et kompetanseintensivt n√¶ringsliv. Instituttsektor vil i st√łrre grad fylle behovet for anvendt forskning, mens hovedtyngden av innovasjon fortsatt vil foreg√• i industrien selv. Det er denne samlede kompetanse som gj√łr oss til attraktive samarbeidspartnere for hverandre.

Mindre bedrifter vil ha et annet behov for forskningsst√łtte en store, internasjonale og forskningstunge selskaper. Desto viktigere er det √• tilby disse selskapene samarbeid med et helhetlig kompetansemilj√ł, gjerne gjennom forskningsklynger hvor b√•de tunge grunnforsknings- og anvendte milj√łer inng√•r.

Mitt hovedbudskap er at veien frem til l√łsning p√• sv√¶rt komplekse problemer, slik som de store, globale utfordringene, ikke lar seg programmer og at smale forskningsprogrammer derfor ikke er form√•lstjenelig. En rekke internasjonale evalueringer av norsk forskning p√•peker at fordelingen mellom midler til grunnleggende forskning og tematiske forskningsprogrammer heller ikke er form√•lstjenelig. Det er liten grunn til ikke √• feste lit til disse.

РVi lykkes med samfunnsrelevant forskning fordi vi har bygget et solid kunnskapsfundament, skriver Forskningsrådet og siterer meg under paneldebatten i Det Norske Videnskaps-Akademi. Det er ingen grunn til ikke å stå ved det utsagnet.

Er forskningsprogrammer form√•lstjenlig n√•r de store, globale utfordringer skal m√łtes ?

14 september, 2012
 
Statsr√•d Kristin Halvorsen¬†innledet denne uken til¬† seminar om tematiske forskningsprogrammer. Seminaret¬†var en del av departementets ¬ęKunnskapsbanken¬Ľ og ble avholdet i samarbeid med Forskningsr√•det og Det Norske Videnskaps-Akademi.

Grunnleggende forskning er avgj√łrende for √• m√łte store, globale utfordringer. Dette har jeg tidligere ogs√• hevdet bl.annet ¬†i en kronikk i Bergens Tidene i forbindelse med regjeringens vitenskaps√•r 2011.¬† Det var da ogs√• bred enighet om at grunnforskning er viktig da Forskningsr√•det og Vitenskapsakademiet inviterte til debatt denne uken, slik p√•pekt¬† i Lekves Lettelser.

Medisinsk avbildning er tuftet på grunnleggende kunnskap om fysikk, men også om matematikk og algoritmer, informatikk, bildebehandling og visualisering

I mitt innlegg i Vitenskapsakademiet fors√łkte jeg √• synliggj√łre at en rekke kunnskapselementer m√• p√• plass for at vi skal evne √•¬†m√łte de store utfordringene, og at det er vanskelig ‚Äď om ikke umulig ‚Äď √• identifisere disse i forkant. Moderne r√łntgendiagnostikk er tuftet p√• den grunnforskning som bl. andre Wilhelm Konrad R√∂ntgen bedrev og som ledet til oppdagelsen av r√łntgenstr√•lene. Men ogs√• grunnleggende arbeider innen matematikk, utvikling av algoritmer, bildebehandling, informatikk og visualisering har v√¶rt avgj√łrende for den bildediagnostikk som radikalt har endret medisinsk praksis. Sammenlignet med de store, globale utfordringene er eksemplet med moderne bildediagnostikk en heller triviell utfordring. Min p√•stand er at¬†jo mer komplekse utfordringene er,¬†desto mindre lar veien frem mot l√łsning seg programmere.

Mitt budskap er derfor at tematiske forskningsprogrammer ikke¬† er form√•lstjenlige dersom de blir smale og dersom det ikke er en riktig balanse mellom programforskning og fri, grunnleggende forskning. Jeg finner god st√łtte for denne konklusjonen i nettopp evalueringen av Forskningsr√•det og de mange internasjonale fagevalueringene av norske forskningsmilj√łer gjennomf√łrt av Forskningsr√•det.

Vi har fått svært gode Рog entydige Рanbefalinger gjennom de internasjonale evalueringene. Hvor mye tid og krefter skal vi bruke på å bestride og tilbakevise disse ?

Alle synspunkter som kommer til utrykk i denne bloggen tilhører forfatteren eller den enkelte kommentator, og er ikke utrykk for Universitetet i Bergens offisielle holdning eller politikk med mindre dette er spesielt anmerket.