Arkiv for august, 2012

Kunnskap er næring for sjelen !

13 august, 2012

I dag tar vi imot over 700 nye realfagsstudenter ved UiB. Studentene tas i mot i en tilstelning i den bergenske storstuen Grieghallen. Min tale til de nye studenter leser du her:

_____________________________

“Kunnskap er n√¶ring for sjelen”. Det er den greske filosofen Platon¬†sies √• v√¶re opphavet til visdomsordet. Men han sier ogs√•: ‚ÄĚP√•tvungen kunnskap blir aldri sjelens varige eie.‚ÄĚ Derfor m√• dere motta og ford√łye kunnskap med lyst og glede!¬†

Mer enn 700 realfagsstudenter fremm√łtt til velkomst i Grieghallen denne uken

Velkommen som realfagsstudenter til Universitetet i Bergen og Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.

Hos oss h√•per jeg at dere nettopp vil kunne motta og ford√łye kunnskap med b√•de entusiasme og arbeidsglede. Vi som arbeider her vet at dere ‚Äď ved √• studere hos nettopp oss ‚Äď har gitt oss den betrodde oppgave √• gi den best mulige undervising tuftet p√• god pedagogikk og h√ły faglig innsikt. Dere skal vite at vi p√•tar oss den oppgaven med det aller st√łrste alvor.

Norge har et stort behov for realister og teknologer, b√•de p√• bachelor- master- og doktorgradsniv√•. ¬†Skoleverket trenger s√•rt flere realfagsl√¶rere. N√¶ringslivet og industri greier ikke √• rekruttere tilstrekkelig med kompetenete medarbeidere innen realfag og teknologi.¬† Samtidig ser vi et arbeidsliv i enkelte s√łreuropeiske land som er i ferd med √• kollapse; i Spania er 1 av 2 unge under 30 √•r uten arbeid. Ogs√• de med h√ły utdanning rammes hardt. Men, solid utdanning √•pner muligheter for arbeid i andre land. Ogs√• under √łkonomisk nedgang gir h√ły utdanning klare fortrinn.

” I juli, i¬†det store auditoriet p√• Cern i Sveits, kunne vi f√łlge med n√•r unge, entusiastiske mennesker kledd i nasjonale farger jublet da man offentliggjorde oppdagelsen av en ny partikkel, det som kan v√¶re Higgs-partikkelen. Higgs-partikkelen kan forklare et av Universets st√łrste mysterier: Mysteriet om hvorfor partikler har masse.‚ÄĚ Det skriver de to CERN- og Bergensforskerne Anna Lipniacka og
Heidi Sandaker i Morgenbladet
forrige uke. Etter fullf√łrt studium skal dere ut i et yrkesliv som stiller krav til kunnskap og ferdigheter. Likevel: Vi vet ikke hvilken kunnskap det blir behov for om femti √•r. Skal Norge bidra til √• l√łse v√•r tids store utfordringer, m√• vi ta oss r√•d til √• forske av ren nysgjerrighet, uten √• tenke p√• praktisk nytte, eller √¶re og ber√łmmelse. Som studenter skal dere derfor bruke studietiden til √• dyrke kunnskap for kunnskapens egen del. Kun det gir varige verdier !

Kompetanse 2020 ‚Äď en unders√łkelse ved Universitetet i Bergen av utdanningenes relevans i forhold til samfunnsbehov ‚Äď viser at faglig styrke, evne til √• tilegne seg kunnskap senere i yrkeslivet, og analytisk evne er s√¶rlig viktige kvaliteter arbeidsgivere setter pris p√• hos realister utdannet hos oss. Bruk derfor studietiden til nettopp √• utvikle disse kvalitetene hos deg selv: faglig styrke, evne til √• tilegne deg kunnskap senere i yrkeslivet, og analytisk evne.

Men, unders√łkelsen viser ogs√• at arbeidsgivere mener v√•re kandidater er mindre dyktige til √• bygge nettverk og relasjoner. Bruk derfor ikke studietiden bare til lesesalsarbeid, men ogs√• til √• utvikle sosiale nettverk ‚Äď disse vil v√¶re med deg livet ut.¬†¬†

Studier i realfag handler om mer enn √• tilegne seg konkret kunnskap og ferdigheter. Dere skal ogs√• utvikle evne til selvstendig og kritisk tenkning og refleksjon.¬† Teknologi og viten kan bidra til √• l√łse en rekke av samfunnets st√łrste utfordringer. Men teknologi og viten kan ogs√• misbrukes og p√•f√łre natur, samfunn og enkeltmennesker skade. Studier i realfag m√• derfor ogs√• v√¶re dannelse. Bruk derfor ogs√• kunnskapen og kompetansen til √• delta aktivt i samfunnsdebatten – b√•de i og etter studietiden.¬† Bruk kunnskapen og kompetansen til √• sette agenda !

Georg Johannesen (1931-2005), norsk lyriker og professor i retorikk ved Universitetet i Bergen

‚ÄĚJeg t√•ler regnet p√• kinnet‚ÄĚ skriver lyrikeren og professoren Georg Johannesen i et ett av sine dikt. Som professor i retorikk ved Universitetet i Bergen var Georg Johannesen nok godt kjent med regn. Og skal man studere i Bergen m√• man l√¶re seg √• t√•le regnet. Snarere enn nedb√łr var det vel trolig motgang lyrikeren hadde i tankene da han skrev diktet. √Ö studere er hardt arbeid og tilbakeslag og motgang kommer. Nettverk, venner og familie gj√łr det letter √• t√•le ‚ÄĚregnet p√• kinnet‚ÄĚ.

Samfunnet har behov for mange unge, entusiastiske realister. Vi er her for dere. Benytt anledning studietiden gir til¬†√• motta og ford√łye kunnskap med lyst og glede ‚Äď velkommen !

Ingen eksperimentell vitenskap uten ekstern finansiering !

9 august, 2012

Finansiell uavhengighet viktig for akademisk frihet

I 2011 la European University Association (UEA) fram rapporten University Autonomy in Europe II – The Scorecard. Norske universiteter kommer i all hovedsak ut med middels til h√ły grad av autonomi; unntaket er p√• det √łkonomiske omr√•det hvor norske universiteters autonomi omtales som ‚ÄĚmedium low‚ÄĚ. Til grunn for vurderingen legges forhold som varighet og forutsigbarhet av finansiering, muligheter for √• overf√łre midler, eie bygningsmasse samt studieavgifter. Vi ser i dag betydelig grad av politiske f√łringer for bruk av universitets budsjetter og √łremerking av midler. Ogs√• Forskningsr√•dets tildelinger er underlagt tematiske f√łringer gitt av ulike sektordepartementer. Dette bidrar til begrenset √łkonomisk autonomi og kan i det lange l√łp ogs√• p√•virke institusjonens faglige autonomi. Finansiell diversifisering vil derimot kunne motvirke tap av faglig autonomi.

Ingen forskning og utdanning innen eksperimentell fag uten ekstern finansiering

Eksperimentell forskning innen fagomr√•der som eksempelvis naturvitenskap, teknologi, medisin og helse, farmasi, odontologi og psykologi er ofte sv√¶rt kostnadskrevende. En foresp√łrsel blant instituttlederne ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet viser at √©n vitenskapelig artikkel av h√ły kvalitet publisert i internasjonale tidskrifter kan koste mange hundre tusen og i en del tilfeller over en million kroner i driftskostnader ut over medg√•tt l√łnn til vitenskapelig og teknisk personale. Molekyl√¶rbiologer forbruker sm√•, men sv√¶rt dyre molekyler i sine laboratoriefors√łk. Geologiske studier av havbunnen fordrer dyre instrumenter og tilgang p√• forskningsfart√ły. Forskere innen nanovitenskap m√• ha tilgang til ultrarene spesiallaboratorier. Klimaforskning og bioinformatikk krever superraske datamaskiner. Moderne forskningsinfrastruktur er sv√¶rt kostnadskrevende, men ogs√• avgj√łrende for √• kunne utf√łre forskning av h√ły kvalitet. I tillegg er tilgang til det beste innen forskningsinfrastruktur viktig for √• rekruttere de beste internasjonale forskertalentene.¬† Ogs√• utdanning innen realfag og teknologi er sv√¶rt dyr og dels underfinansiert slik p√•pekt av √•tte dekaner i debattinnlegg i Aftenposten den 3. mars 2011. En kartlegging av faktiske kostnader ved BSc- og MSc-utdanning ved Institutt for Geovitenskap utf√łrt av avdelingsdirekt√łr Christen Soleim viser at ordin√¶re forelesninger utgj√łr kun halvparten av de totale utdanningskostnadene. Studentaktiv l√¶ring, som for eksempel felt-, tokt og laboratoriearbeid, representerer minst like stor kostnader. Professor Jonathan Cole, Columbia University, fremhever i sin bok ‚ÄĚThe Great American University‚ÄĚ fra 2009, hvordan andre undervisningselementer og gjerne mer uformelle enn rene forelesninger har hatt vesentlig betydning for undervisningskvaliteten ved de fremste amerikanske universiteter. For eksperimentelle fag er studentaktivt arbeid i felt, p√• tokt og i laboratoriet nettopp slike undervisningselementer som fremmer kvalitet. De √•tte dekanene understreker da ogs√• i sitt debattinnlegg at det er uforenelig med samfunnsbehovet √• forringe utdanningskvaliteten ved √• satse p√• billigere studier. Vesentlige deler av v√•r studentaktive undervising er finansiert over eksterne midler, ikke minst masteroppgaver som utf√łres i tilknytning til p√•g√•ende forskningsprosjekter. Forskning og utdanning innen eksperimentelle fag er s√• kostnadskrevende at det ikke vil la seg gjennomf√łre med forsvarlig kvalitet uten betydelig ekstern finansiering.

Finansiell uavhengighet gir handlingsrom

Ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet utgj√łr ekstern finansiering ca. 40% av totalbudsjettet. Dette er relativt beskjedent sammenlignet med andelen eksterne midler ved tilsvarende nordiske og europeiske realfagsfakulteter. Forskningsr√•det er den suverent st√łrste kilde til eksterne midler ved v√•rt fakultet. Fakultetets strategi for perioden 2011-15 sl√•r derfor fast at vi skal n√• v√•re strategiske m√•l blant annet gjennom √• √łke og diversifisere den eksterne finansieringen av v√•r virksomhet. Ekstern finansiering som bidrar til at vi n√•r v√•re m√•l er: 1) langsiktig, 2) tildelt p√• grunnlag av vitenskapelig kvalitet og 3) gir den n√łdvendige vitenskapelige frihet, slik redegjort for i tidligere innlegg i P√• H√łyden og i kronikk i Bergens Tidende den 11. januar 2011 gjengitt av P√• H√łyden. Forskningsr√•det vil fortsatt v√¶re v√•r st√łrste bidragsyter. Vi har imidlertid en klar m√•lsetning om √• tiltrekke oss betydelige midler fra EU, ikke minst over EU‚Äôs kommende forskningsprogram Horizon 2020. Ogs√• andre utenlandske, offentlige kilder kan v√¶re aktuelle √• s√łke i samarbeid med v√•re internasjonale partnere. N√¶ringsliv representerer allerede en viktig finansieringskilde for fakultetets forskning. Langsiktige avtaler med oljeindustrien har v√¶rt helt avgj√łrende for √• kunne utvikle petroleumsforskning p√• internasjonalt niv√•. Godt og langvarig samarbeid med det biomarine n√¶ringsliv resulterte i fjor i en SFI-tildeling fra Forskningsr√•det innen fiskehelse. V√•rt fiskehelsemilj√ł er internasjonalt ledende og ble i Forskningsr√•dets evaluering av grunnleggende forskning vurdert som ¬ęvery good to excellent¬Ľ. Terje Lohndal, f√łrsteamanuensis i lingvistikk ved NTNU, skriver i en kronikk i Aftenposten at godt og langsiktig samarbeid mellom akademia og amerikansk n√¶ringsliv har bidratt til at amerikanske forskningsuniversiteter holder h√łyt internasjonalt niv√•. Lohndal viser til professor Jonathan Cole, Columbia University. Akademia-avtalen med Statoil er et godt eksempel p√• slikt samarbeid mellom akademia og n√¶ringsliv.

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet kommer til √• arbeide b√•de med √• √łke og diversifisere v√•r eksternfinansierte portef√łlje. Slik vil vi skape handlingsrom til √• n√• v√•re m√•l for kjernevirksomheten. Skal vi lykkes m√• vi imidlertid evne √• motivere, stimulere og st√łtte v√•re forskere til √• s√łke konkurranseutsatte forskningsmidler.

Dekningsbidrag viktig for bærekraftig eksternfinansiering

All kjernevirksomhet genererer indirekte kostnader knyttet til eksempelvis fellesfunksjoner ved institusjonen. Dekningsbidrag er tenkt √• dekke slike kostnader for eksternfinansierte prosjekter. St√łrstedelen av disse kostnadene ligger p√• institutt- og fakultetsniv√•, mens kostnadene p√• sentralniv√• er lavere og er satt til 120¬†000 pr. √•rsverk. Normalt vil dekningsbidrag v√¶re i st√łrrelsesorden 40% av l√łnnskostnadene knyttet til et prosjekt. Enkelte finansieringskilder opererer imidlertid med lavere dekningsbidrag. Indirekte kostnader p√• sentralt niv√• og p√• institutt- og fakultetsniv√• vil da kunne spise opp driftsmidlene og dermed gj√łre gjennomf√łringen av prosjektet vanskelig. Kreftforeningen er et eksempel p√• en finansieringskilde som ikke gir dekningsbidrag, men som likevel representerer viktige frie og langsiktige midler til grunnleggende biologisk forskning. Ved v√•rt fakultet har vi derfor satt av midler som vil kunne benyttes til √• dekke indirekte kostnader der dekningsbidraget ikke er tilstrekkelig. H√ły grad av eksternfinansiering er imidlertid kun b√¶rekraftig dersom dekningsbidraget samsvarer med de faktiske indirekte kostnadene.¬† Dette har universitetsstyret ogs√• v√¶rt opptatt av og presiserte i sitt vedtak i sak 72 den 1. desember 2010 at: ‚ÄĚStyret forutsetter at arbeidet med √• sikre hele virksomheten tilstrekkelig dekningsbidrag fra eksternt finansiert virksomhet fortsetter.‚ÄĚ

Ledelsen ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet har √łnsket at ny dekningsbidragsmodell skal gjelde for fremtidige prosjekter hvor nye satser for dekningsbidrag er fremforhandlet av universitetsledelsen i henhold til styrevedtak i sak 72, og ikke for tidligere inng√•tte kontrakter og hvor dekningsbidraget er lavere. Et tilsvarende forslag ble beklageligvis nedstemt av universitetsstyret.

Ekstern finansiering er avgj√łrende for v√•r virksomhet og for at vi skal kunne innfri samfunnets forventninger til realfaglig og teknologisk forskning og utdanning. Ekstern finansiering er bare b√¶rekraftig dersom det er rimelig samsvar mellom dekningsbidrag og indirekte kostnader. Det er derfor sv√¶rt viktig at styrevedtak i sak 72, 2010 f√łlges opp for dermed √• ‚ÄĚsikre hele virksomheten tilstrekkelig dekningsbidrag fra eksternt finansiert virksomhet‚ÄĚ.

Alle synspunkter som kommer til utrykk i denne bloggen tilhører forfatteren eller den enkelte kommentator, og er ikke utrykk for Universitetet i Bergens offisielle holdning eller politikk med mindre dette er spesielt anmerket.