Bør man dempe faglig interesse ?

Spørsmålet er det Marit – mor til en gutt i første klasse i barneskolen – som stiller på nettstedet www.lykkeligebarn.no.  Kunnskapstørsten til gutten var ustoppelig, skriver moren som fikk inntrykk av at lærerne syntes dét ikke var noen fordel. Gutten blir oppgitt over ikke å få mer utfordrende oppgaver i matematikk og kjeder seg over oppgaver som for han er trivielle. Læreren forteller at gutten har dempet sin kunnskapstørst i løpet av det første skoleåret, og moren oppfatter at læreren synes det er bra. I en kommentar til Oslo kommunes forslag om å opprette egne matematikklasser for 13-åringer sier Kristin Halvorsen til Dagens Næringsliv at det er ‘det å dyrke nerderyktet som gjør at mange elever i dag distanserer seg fra matematikk’. Om egne matematikk-klasser for de beste elevene i faget er en god løsning skal jeg ikke drøfte her. Begge eksemplene forteller imidlertid mye om synet på kunnskap i vårt samfunn. I et innlegg i Aftenposten 7. november 2011 spør kultur- og debattredaktør Knut Olav Åmås: «Flykter vi fra kunnskapen ?» og mener at kultur- og samfunnseliten i en viss grad har ødelagt respekten for kunnskap i Norge. Jeg er redd Åmås her peker på en helt sentral utfordring for kunnskaps- og kompetansesamfunnet Norge – vi har simpelthen liten respekt for kunnskap.

Ved UiB har vi siste året hatt gleden av å gi matematikkundervisning til en elev i videregående skole. Eleven tok ordinær eksamen hos oss og fikk beste karakter – A. I en samtalen vi hadde i etterkant av eksamen forteller eleven at det ville vært svært vanskelig å opprettholde interessen for skolearbeidet dersom han ikke hadde fått anledning til å følge matematikkundervisning hos oss, men være begrenset til å arbeide med stoff som for han var trivielt.

Respekt for kunnskap handler om å ta vare på og utvikle de beste talentene; men det handler også om å heve kunnskapsnivået generelt.  Forhåndssensur i matematikk for andreklasse i videregående skole (VG2) viser i følge Utdanningsdirektoratet en gjennomsnittskarakter på 2.5 og karakteren 3 eller dårligere for nær 80% av de som avla eksamen. Dette må regnes som svært dårlig. Karakteren 3 svarer til nokså god kompetanse, mens karakteren 2 tilsier lav kompetanse. «Nedslående» er kommentaren fra lektorlagets leder Gro E- Paulsen i følge VG. Gode kunnskaper i matematikk er av sentral betydning for vår fremtidige velferd; matematikk er også en viktig del av vår kulturarv. Vi trenger derfor å heve kunnskapsnivået generelt samtidig som vi tar vare på og utvikler de med et særskilt talent.  Så langt har vi lyktes i begrenset grad med begge deler. Snarere enn å dempe faglig interesse er det vår oppgave å stimulere til nysgjerrighet, undring og faglig interesse. Skal vi lykkes med det må vi gjenreise respekten for kunnskap.

Skriv et svar

Alle synspunkter som kommer til utrykk i denne bloggen tilhører forfatteren eller den enkelte kommentator, og er ikke utrykk for Universitetet i Bergens offisielle holdning eller politikk med mindre dette er spesielt anmerket.