Arkiv for juni, 2012

B√łr man dempe faglig interesse ?

17 juni, 2012

Sp√łrsm√•let er det Marit ‚Äď mor til en gutt i f√łrste klasse i barneskolen – som stiller p√• nettstedet www.lykkeligebarn.no. ¬†Kunnskapst√łrsten til gutten var ustoppelig, skriver moren som fikk inntrykk av at l√¶rerne syntes d√©t ikke var noen fordel. Gutten blir oppgitt over ikke √• f√• mer utfordrende oppgaver i matematikk og kjeder seg over oppgaver som for han er trivielle. L√¶reren forteller at gutten har dempet sin kunnskapst√łrst i l√łpet av det f√łrste skole√•ret, og moren oppfatter at l√¶reren synes det er bra. I en kommentar til Oslo kommunes forslag om √• opprette egne matematikklasser for 13-√•ringer sier Kristin Halvorsen til Dagens N√¶ringsliv at det er ‚Äėdet √• dyrke nerderyktet som gj√łr at mange elever i dag distanserer seg fra matematikk‚Äô. Om egne matematikk-klasser for de beste elevene i faget er en god l√łsning skal jeg ikke dr√łfte her. Begge eksemplene forteller imidlertid mye om synet p√• kunnskap i v√•rt samfunn. I et innlegg i Aftenposten 7. november 2011 sp√łr kultur- og debattredakt√łr Knut Olav √Öm√•s: ¬ęFlykter vi fra kunnskapen ?¬Ľ og mener at kultur- og samfunnseliten i en viss grad har √łdelagt respekten for kunnskap i Norge. Jeg er redd √Öm√•s her peker p√• en helt sentral utfordring for kunnskaps- og kompetansesamfunnet Norge ‚Äď vi har simpelthen liten respekt for kunnskap.

Ved UiB har vi siste √•ret hatt gleden av √• gi matematikkundervisning til en elev i videreg√•ende skole. Eleven tok ordin√¶r eksamen hos oss og fikk beste karakter ‚Äď A. I en samtalen vi hadde i etterkant av eksamen forteller eleven at det ville v√¶rt sv√¶rt vanskelig √• opprettholde interessen for skolearbeidet dersom han ikke hadde f√•tt anledning til √• f√łlge matematikkundervisning hos oss, men v√¶re begrenset til √• arbeide med stoff som for han var trivielt.

Respekt for kunnskap handler om √• ta vare p√• og utvikle de beste talentene; men det handler ogs√• om √• heve kunnskapsniv√•et generelt.¬† Forh√•ndssensur i matematikk for andreklasse i videreg√•ende skole (VG2) viser i f√łlge Utdanningsdirektoratet en gjennomsnittskarakter p√• 2.5 og karakteren 3 eller d√•rligere for n√¶r 80% av de som avla eksamen. Dette m√• regnes som sv√¶rt d√•rlig. Karakteren 3 svarer til noks√• god kompetanse, mens karakteren 2 tilsier lav kompetanse. ¬ęNedsl√•ende¬Ľ er kommentaren fra lektorlagets leder Gro E- Paulsen i f√łlge VG. Gode kunnskaper i matematikk er av sentral betydning for v√•r fremtidige velferd; matematikk er ogs√• en viktig del av v√•r kulturarv. Vi trenger derfor √• heve kunnskapsniv√•et generelt samtidig som vi tar vare p√• og utvikler de med et s√¶rskilt talent. ¬†S√• langt har vi lyktes i begrenset grad med begge deler. Snarere enn √• dempe faglig interesse er det v√•r oppgave √• stimulere til nysgjerrighet, undring og faglig interesse. Skal vi lykkes med det m√• vi gjenreise respekten for kunnskap.

Marint kunnskapsnav i verdensklasse på Marineholmen

1 juni, 2012

forfattet sammen med¬† Tore Nepstad, administrerende direkt√łr, Havforskningsinstituttet, Arne S. Svindland, administrerende direkt√łr UNI Research, Peter M. Haugan, administrerende direkt√łr Nansensenteret. Forkortet versjon stod √• lese i papirutgaven av Bergens Tidende, side 28 1. juni.

_______________________

 

– Den marine n√¶ringen hadde ikke eksistert i Bergen om det ikke hadde v√¶rt for innsatsen som forskningsmilj√łene har nedlagt. Det uttalte Ole-Eirik Ler√ły, den gang konsernsjef i Ler√ły Seafood, n√• styreleder i Marine Harvest under et m√łte om marin forskning i 2008. Ler√ły er ikke alene om √• mene at forskning og tilgang til kompetente forskningsmilj√łer er avgj√łrende for det kompetanse intensive n√¶ringslivet. Forskningsprosjektet ¬ęEt kunnskapsbasert Norge¬Ľ, under ledelse av professor Torger Reve sl√•r fast at n√¶rhet til forskningstunge, konkurransedyktig universiteter, institusjoner med mange internasjonale kunnskapsarbeidere og fremragende infrastruktur er avgj√łrende for fremtidig verdiskapning i n√¶ringslivet. Ogs√• offentlig forvaltningen er kompetansekrevende. Solid kunnskapsgrunnlag og gode analyser er en forutsetning for √• kunne treffe gode valg.

De marine forskningsmilj√łene i Bergen er internasjonalt ledende. M√•lt etter antall vitenskapelige artikler utg√•tt fra de marine forsknings-milj√łene og hvor ofte disse siteres av andre forskere plasser Bergen seg som den 13. viktigste marine forskningsbyen globalt; i Europa er Bergen 6. st√łrst. Forskningsr√•det gjennomf√łrte nylig en evaluering av en rekke norske forskningsmilj√łer. SARS-senteret for marin molekyl√¶rbiologi fikk toppkarakteren ¬ęexcellent¬Ľ av et internasjonalt ekspertpanel.¬† Ogs√• v√•re fiskehelseforskere fikk en s√¶rdeles god karakter og er klart det sterkeste milj√łet i Norge. Bergensmilj√łene ble i fjor tildelt to Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI), et knyttet til forskning p√• lakselus, og et for utvikling av b√¶rekraftige fiskeredskaper (CRISP), av Norges Forskningsr√•d.

Marin forskning er viktig for Norge. Forskningsr√•det har under utarbeidelse for Fiskeri- og Kystdepartementet en egen strategi ‚Äď HAV 21 ‚Äď i den hensikt √• fremme b√¶rekraftig n√¶ringsutvikling og god forvaltning av det marine milj√ł. EU har ogs√• lansert sitt marine forskningsprogram ‚Äď JPI Oceans ‚Äď som skal sikre b√¶rekraftig utvikling av de marine resurser, men ogs√• √łkt kunnskap om det marine milj√ł. De marine forskningsmilj√łene i Bergen har allerede omfattende forskning p√• disse omr√•dene. I tillegge til tradisjonelle omr√•der som marin biodiversitet, √łkologi, fiskeri og oppdrett, hav og helse, posisjonerer vi oss ogs√• innen nye forskningsfronter som marin bioteknologi og bioprospektering. Ny teknologi for overv√•king og dokumentasjon av √łkosystemenes helsetilstand utvikles og gir grunnlag for helhetlig hav- og kystforvaltning langs hele v√•r lange kyst, i nordomr√•dene og globalt.

Samlokalisering p√• Marineholmen av de marine forskningsmilj√łene i Bergen kan gi et marint kunnskapsnav i verdensklasse

De marine forskningsmilj√łene i Bergen er med sine mange kunnskapsmedarbeidere, sitt internasjonale nettverk og gode infrastruktur, internasjonalt konkurransedyktig. Bergen kan imidlertid styrke sin marine forskning vesentlig ved √• samlokalisere sine forskere og sentrale infrastruktur. Nye ideer, kunnskap og innsikt oppst√•r ofte n√•r forskere og andre kunnskapsmedarbeidere fra ulike milj√łer eksponeres for hverandres tanker og refleksjoner. Arkitektur og planl√łsninger p√•virker v√•r samhandling. Samlokalisering vil derfor bare gi forskningsmessig merverdi dersom vi evner √• skape arenaer for samhandling og m√łteplasser som innbyr til kommunikasjon.

Samfunnet legger i √łkende grad vekt p√• √• vise de samlede effektene av ulike milj√łers forskning.¬† N√¶rheten til, og samhandling med, de samfunnsvitenskapelige og √łkonomiske milj√łene p√• universitetet vil i framtid ogs√• utgj√łre et viktig konkurransefortrinn for √• skape et helhetlig marint kunnskapsnav.¬†

Universitetet i Bergen er allerede godt etablert på Marineholmen; det samme gjelder UNI Research og Nansensenteret. Havforskningsinstituttet må om ikke lang tid se seg om etter nye lokaler. Marineholmen er derfor det naturlige samlingspunkt for et marint kunnskapsnav i verdensklasse.

 

 

Alle synspunkter som kommer til utrykk i denne bloggen tilhører forfatteren eller den enkelte kommentator, og er ikke utrykk for Universitetet i Bergens offisielle holdning eller politikk med mindre dette er spesielt anmerket.