Arkiv for mai, 2012

De sm√• stegs forskning l√łser ingen globale utfordringer

9 mai, 2012

Denne uken √•pnet statsminister Jens Stoltenberg Technology Centre Mongstad (TCM) ‚Äď ‚ÄĚthe most advanced laboratory‚ÄĚ, i f√łlge Nature News – for fangst og lagring av CO2. Etter √• ha lansert anlegget som en teknologisk m√•nelanding i en av sine nytt√•rstaler har mange harselert over at prosjektet snarere ligner et havari eller et magaplask etter hvert som teknologiske problemer og utsettelser har oppst√•tt.

Mange er uenige om forskningsresultatene noen gang vil resultere i at CO2-rensing av gass blir en kommersiell suksess, skriver redakt√łr Tormod Haugstad i TU. Kilde: TU.no

Skal en lykkes med √• redusere mengden av klimagassen CO2 i atmosf√¶ren er det naturligvis viktig at teknologien som skal testes ut viser seg √• v√¶re effektiv og at fullskala rensing realiseres. Dersom teknologien som testes ut ved TCM viser seg √• ikke holde m√•l er da prosjektet dermed en flopp? Naturligvis ikke! Tilbakeslag og blindspor er en del av forskningens natur; av og til er tilbakeslag avgj√łrende for √• komme over i riktig spor. Det √• karakterisere TCM som et teknologisk magaplask fordi det er oppst√•tt uforutsette utfordringer sier mye om synet p√• forskning og utvikling som en line√¶r og h√łyst kontrollerbar prosess ‚Äď hvilket det ikke er.

Om det var fornuftig av statsministeren √• omtale renseanlegget p√• Mongstad som v√•r tids m√•nelanding eller om andre teknologiske valg burde ha v√¶rt foretatt, er i denne sammenhengen uviktig. Dersom forskning for de globale utfordringene skal lykkes er¬†de sm√• stegs forskning ikke tilstrekkelig; vi¬†m√• snarere t√łrre √• satse p√• originalitet ‚Äď da m√• vi akseptere at fallh√łyden ogs√• vil v√¶re stor.

Er 3-prosentm√•let d√łdt ?

6 mai, 2012

Målet om å trappe opp FoU-innsatsen i Norge til 3% av BNP innen 2010 ligger fast, skrev Forskningsrådet på sine nettsider i 2005. Vi er fortsatt lang unna og regjeringen synes å ha forlatt målsetningen.

OECDs beregninger viser at n√¶r 1.7. % av Norges BNP gikk til forskning i 2010 ‚Äď det samme som Kina brukte. Til sammenligning brukte Sverige, Finland og Danmark mer enn 3% av sitt BNP til forskning. Ogs√• EU-landene har ambisjon om √• bruke 3% av BNP til forskning; det ble sl√•tt fast p√• et toppm√łte i Barcelona i 2002. Gjennomsnittet for EU var i 2010 ca 2%.

Sittende regjeringen finner det lite form√•lstjenelig √• tidfeste det s√•kalte 3%-m√•let. Da Unio √łnsket √• gjeninnf√łre tidfestingen sa dav√¶rende statssekret√¶r Kyrre Lekve: ‚ÄĚDette er et idiotisk forslag‚ÄĚ og h√łstet rettmessig kritikk for lite konstruktiv retorikk. Denne uken rapporterte NRK at H√łyres landsm√łte dr√łfter 3% m√•let. Det s√•kalte storby-H√łyre √łnsker √• vedta 3%-m√•let, mens distrikts-H√łyre er langt mer forbeholden. Venstre er imidlertid klar p√• at 3%-m√•let skal n√•s.

Noen mener et 3 prosent mål er urealistisk og skygger for mer konstruktive strategier. Vi er uenige i det. Et konkret mål kan presse oss til å tenke nytt og offensivt, skriver Ole Petter Ottersen og Finn Bergesen.

Kyrre Lekves begrunnelse for √• omtale gjeninnf√łring av 3%-m√•let som et ‚ÄĚidiotiske forslag‚ÄĚ er at BNP er et d√•rlig utgangspunkt for √• m√•le st√łrrelsen p√• bevilgninger til forskning, i flg den tidligere statssekret√¶ren. Ogs√• Egil Kallerud, forsker ved NIFU, er skeptisk til √• bruke BNP som m√•l for v√•r nasjonale forskningsinnsats. Det er hevet over en hver tvil at BNP per innbygger i Norge er sv√¶rt h√łyt; det er i stor grad bestemt av inntektene som skapes i oljeindustrien og dermed ogs√• utsatt for svingninger i oljeprisene.

Om BNP¬†er det beste¬†utgangspunkt¬†som m√•l p√• v√•r nasjonale forskningsinnsats¬† er av mindre interesse n√•r vi vet at vi bruker vesentlig mindre p√• forskning og utvikling enn v√•re naboland m√•lt i absolutt kronebel√łp. Mens Sverige og Finland brukte 12-13 000 NOK per innbygger til forskning og utvikling i 2010, var det tilsvarende tallet i underkant av 9¬†000 NOK. Ogs√• Danmark og Island ligger godt foran oss. Her ligger den reelle utfordringen ‚Äď ikke hvorvidt BNP er et godt utgangspunkt for m√•l p√• v√•r forskningsinnsats ! En konkret m√•lsetning – som 3%-m√•let –¬† gir imidlertid noe √• strekke¬†seg etter og dermed form√•lstjenelig i seg selv, slik ogs√• Ole Petter Ottersen og Finn Bergesen skrev i en kronikk i 2009.

Alle synspunkter som kommer til utrykk i denne bloggen tilhører forfatteren eller den enkelte kommentator, og er ikke utrykk for Universitetet i Bergens offisielle holdning eller politikk med mindre dette er spesielt anmerket.