Arkiv for april, 2012

Nyslått ridder

30 april, 2012

Professor Kaland ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden. Fylkesmann Sponheim (t.v.) forestod utnevnelsen

Professor Peter Emil Kaland ble den 23. april utnevnt til Ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden¬†av Hans Majestet Kongen for hans innsats for kystlandskapets verdier. Fylkesmann Lars Sponheim forestod tildelingen p√• vegne av Hans Majestet. Professor Kaland var sentral i opprettelsen av Lyngheisenteret p√• Lygra.¬†Kulturlandskapet ¬†har i alle √•r opptatt hans interesse – og da ikke bare fra et naturvitenskapelig st√•sted, men ogs√•¬†fra et¬†kulturhistorisk og samfunnsmessig perspektiv. I en alder av 70 √•r er professor Kaland sv√¶rt s√• engasjert i √• f√• opprettet et biosph√¶reomr√•de i Nordhordaland under UNESCOs ‘Man and the biosphere’-prosjekt. Vi gratulerer med velfortjent utnevnelse!

Med utadrettet blikk

25 april, 2012

 

I dag går årets Christie-konferansen av stabelen. Tema for årets konferanse er internasjonalisering og de globale utfordringene. Under Christie-konferansen i fjor oppfordret statsråd Giske Universitetet i Bergen til å se ut i verden; oppfordringen har programkomiteen tatt på alvor. I forbindelse med årets konferanse har prof Anne Lise Fimreite, leder av programkomiteen og undertegnede skrevet en kronikk som stod på trykk i Dagens Næringsliv denne uken. Siden denne bare er tilgjengelig i trykt versjon legger vi ut originalteksten her:

______________________________________________________________

 

 

Kina seiler opp som verdens ledende forskningsnasjon. Hvis norske forskere skal bidra til √• l√łse klodens store utfordringer, er det ikke lenger nok √• samarbeide med kolleger i Europa og USA.

Mindre enn 1% av verdens samlede forskning utf√łres av norske forskere. En hovedutfordring for sm√• kunnskapsnasjoner, som Norge, er p√• hvilken m√•te vi skal bidra til den samlede kunnskapsutvikling og hvordan skaffe tilgang til forskning utf√łrt i andre land.¬†

Tradisjonelt har USA, Japan og europeiske stormakter som England, Tyskland og Frankrike v√¶rt de ledende nasjonene innen forskning, utvikling og innovasjon. Dette er imidlertid i ferd med √• endre seg. BRIC-landene (Brasil, Russland, India og Kina) seiler opp som tunge forskningsnasjoner. Analyseselskapet Thomson Reuters ansl√•r at Kina vil g√• forbi USA og bli den nasjonen som utf√łrer mest forskning, m√•lt i vitenskapelige artikler, innen 2020. Kinesiske forskere publiserer 60 ganger flere vitenskapelige arbeider i dag sammenlignet med for 30 √•r siden. Ingen andre land kan vise til en tilsvarende √łkning, selv om ogs√• Brasil har hatt en sv√¶rt stor vekst i sin forskningsaktivitet. Ogs√• India har hatt en klar √łkning, men kanskje ikke s√• stor som tidligere forventet. Russland var lenge en vitenskapelig stormakt, men taper klart terreng sammenlignet med de √łvrige BRIC-landene.

James Wilsdon, direkt√łr for forskningspolitikk ved Royal Society i London, peker i et intervju med avisen Financial Time p√• s√¶rlig tre forhold som forklarer Kinas enorme vekst i forskning: 1) Kinesiske myndigheter investerer formidabelt i forskning og utvikling. I 2010 var det kinesiske forskningsbudsjettet ca. 1.7 % av brutto nasjonalprodukt (BNP) og hadde da √łkt med n√¶r 90% fra √•r 2000. 2) I tillegg til en fortsatt √łkning i forskningsbudsjettene, skal det n√• satses stort p√• innovasjon frem mot 2020. Forskning og innovasjon innen stamcelleforskning, kjernekraft, milj√ł, materialteknologi, informasjonsteknologi og helse skal gi verdiskapning og √łkonomisk vekst. Nye forskningsparker etableres for s√¶rlig √• styrke brobyggingsforskning innen fornybar energi, informasjonsteknologi og biomedisin. 3) Utvandrede kinesiske forskere hentes hjem etter solide karrierer i USA og Europa og gis arbeidsbetingelse som bl. annet tillater at de fortsatt kan oppholde seg ved utenlandske universiteter og forskningsinstitusjoner deler av √•ret. Dette gir en n√łdvendig og sv√¶rt effektiv kunnskapsoverf√łring. Ogs√• Brasil opplever en vesentlig √łkning i forsknings- og utviklingsbudsjettene om enn ikke p√• samme niv√• som Kina. De siste ti √•rene er Brasils totale forskningsbudsjett som andel av BNP √łkt med rundt 25% til omlag samme niv√• som i Norge. Det er verdt √• merke seg at det kompetanseintensive n√¶ringslivet i Brasil bruker om lag like mye penger p√• forskning som det offentlige. Livsvitenskap, helse, landbruks- og milj√łvitenskap er omr√•der hvor Brasil i √łkende grad investerer og bidrar til den globale kunnskapsutviklingen. India √łker ogs√• sine investeringer i forskning. Bangalore har siden 90-tallet v√¶rt omtalt som Indias Silicon Valley og en rekke internasjonale IKT-selskaper har etablert betydelig forskningsaktivitet i dette omr√•det. EU og indiske myndigheter har inng√•tt s√¶rskilt samarbeidsavtaler om forskning innen IKT-feltet. Det indiske forskningsdepartementet styrker i tillegg grunnleggende vitenskap gjennom √łkt st√łtte til universiteter som utmerker seg med s√¶rlig h√ły forskningskvalitet. S√¶rskilte programmer for bl. annet forskning og utvikling av solenergi, vannresurser, medisin og bioteknologi og sikker telekommunikasjon skal bidra til √łkt verdiskapning og fremtidig √łkonomisk vekst. I likhet med Kina har India en stort antall utflyttede forskere som n√• vender hjem og dermed bidrar til en rask oppbygging av forskerkompetanse og kunnskapsoverf√łring til hjemlandet.

√ėkte investeringer vil uomtvistelig gi mer forskning, men vil det ogs√• gi bedre forskning og h√łyere kvalitet ?¬† Kunnskap, kompetanse og forskningskultur etableres over tid; rask √łkning i forskningsbudsjetter alene vil derfor ikke bidra til kunnskapsutvikling med mindre n√łdvendig kompetanse er tilgjengelig. B√•de Kina og India h√•ndterer denne utfordringen dels ved √• hente hjem dyktige forskere p√• h√łyden av sin karriere fra stillinger ved europeiske og amerikanske forskningsinstitusjoner. En rekke andre nasjoner i Asia har en betydelig nyetablering av universiteter og andre forskningsinstitusjoner; ogs√• her hentes et st√łrre antall forskere hjem fra utenlandske institusjoner. I tillegg nyrekrutteres i en viss grad vestlige forskere gjennom attraktive tilbud hvor det legges til rette for forskning av h√ły kvalitet gjennom bl. annet en moderne forskningsinfrastruktur og tilgang til andre n√łdvendige resurser. ¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†

Den √łkonomiske veksten i Kina f√łrste kvartal 2012 var omlag 8%. Med en raskt voksende √łkonomi er det all grunn til √• forvente at Kina n√•r sine ambisjoner om √• bli en ledende nasjon innen forskning og kunnskapsutvikling. Men ogs√• andre land i regionen som Japan og S√łr-Korea, som begge bruker mer enn 3% av sitt BNP til forskning og utvikling, vil v√¶re betydelige kunnskapsnasjoner i √•rene fremover. Norges andel av verdens totale forskning og kunnskapsutvikling vil dermed forventes √• avta. Dersom norske forskningsuniversiteter skal opprettholde sitt bidrag til den globale kunnskapsutviklingen m√• institusjonene prioritere internasjonalisering h√łyt. Norske universiteter har allerede samarbeidsavtaler med forskningsinstitusjoner i Kina og andre asiatiske land. En betydelig andel av v√•re doktorgradsstudenter kommer fra land utenfor Norden og i √łkende grad fra asiatiske land. En stor del av disse vil etter endt studium bringe med seg sin kompetanse til sitt hjemland. Foruten √• v√¶re fremragende ambassad√łrer for v√•re institusjoner bidrar de dermed ogs√• til √• utvikle v√•rt forskningsnettverk. √Ö v√¶re passiv mottakere av utenlandske studenter er imidlertid langt fra tilstrekkelig. Erfaring tilsier at internasjonalt samarbeid mellom forskere leder til mer forskning av h√łyere kvalitet. Norske forskere samarbeider i stor grad internasjonalt allerede, men da alt vesentlig med kolleger i Europa og Nord-Amerika. √Čn av ti vitenskapelige arbeider som utg√•r fra kinesiske forskningsinstitusjoner er utf√łrt i samarbeid med amerikanske forskere. Dette skyldes i stor grad nettverket som etableres ved at kinesiske forskere vender hjem fra stillinger ved universiteter i USA. Samarbeid mellom forskere kan stimuleres ytterligere ved at universiteter oppretter felles forskningssentra og laboratorier. Amerikanske universiteter etablerer seg allerede i asiatiske land ved √• bygge opp felles enheter sammen med fremragende, lokal universiteter. Norske forskningsuniversiteter b√łr gj√łre det samme, men da i fellesskap og ikke i konkurranse med hverandre.

Norske universiteter og forsker har lang tradisjon for samarbeid med institusjoner og kolleger i Nord-Amerika og Europa. Språk og kultur er i liten grad barrierer i dette samarbeidet. Utstrakt samarbeid med de nye kunnskapsnasjonene i Asia og deler av BRIC-landene vil fordre en satsning på kunnskap om kultur og språk.

Kunnskapsministeren har invitert til innspill til Forskningsmeldingen 2013 om hvordan best utnytte ressursene vi investerer i forskning, h√łyere utdanning og innovasjon. En liten kunnskapsnasjon som Norge m√• prioritere kvalitet gjennom utstrakt grad av internasjonalt samarbeid.

Nok en solid √łkning i antall s√łkere til realfagsstudier ved UiB

23 april, 2012

13% flere √łnsker √• studere realfag ved UiB sammenlignet med i fjor. Samlet er antall s√łker til studier ved UiB n√¶r uendret fra i fjor. Det viser tallene fra Samordna Opptak som ble offentliggjort i dag. Siden 2008 har antallet s√łker √łkt med n√¶r 60%. ‚Äď Det er gledelig at realfagene fortsetter den positive trenden fra √•r til √•r, sier viserektor Atakan i en pressemelding fra UiB.

Brennende naturgasshydrat

Gasshydrater kan vise seg å bli en viktig energikilde i fremtiden

Petroleum- og prosessteknologi, datateknologi og ‚Äďvitenskap er sammen med¬† geofagene de utdanningene som √łker soleklart mest, mens biofagene opplever noe f√¶rre s√łkere. Petroleum- og prosessteknologi skiller seg klart ut med i alt 208 prim√¶rs√łkere i √•r mot 120 i fjor.

Behovet for flere med realfaglig kompetanse i norsk n√¶ringsliv og offentlig sektor er beh√łrig dokumentert gjennom de siste √•rene. √ėkningen i antall prim√¶rs√łkere er derfor sv√¶rt s√• gledelig.

For kort tid tilbake avga en arbeidsgruppe nedsatt av Universitets- og H√łgskoler√•det og Kunnskapsdepartementet sin innstilling om behovet for kandidater med forskerutdanning. Rapporten sl√•r fast at det er s√¶rskilt store behov innen MNT-fagene for doktorer i det norske arbeidsmarkedet som f√łlge av √łkte kompetansekrav. Totalt 300 nye stipendiatstillinger hvert √•r (~200 innen teknologifag og ~ 100 innen naturvitenskapelige fag) anbefales opprettet.

Samfunnet trenger realfaglig kompetanse p√• alle niv√•er fra BSc til PhD – vi skal gj√łre v√•rt aller beste for √• innfri forventningene til oss som utdanningsinstitusjon.

Alle synspunkter som kommer til utrykk i denne bloggen tilhører forfatteren eller den enkelte kommentator, og er ikke utrykk for Universitetet i Bergens offisielle holdning eller politikk med mindre dette er spesielt anmerket.