Passiviserende undervisning lite effektivt

– Bare 10 prosent får med seg stoffet under forelesninger, skriver Aftenposten og slår fast at den klassisk monolog fungerer dårlig. Aftenposten viser til forskningsresultater publisert i Science 2.0 og Journal of Science Education and Technology.

Forelesninger har lett for å ende opp som passiviserende enetale snarere enn dialog, men trenger slett ikke bli det. Evne til å skape dialog og aktivisere studentene er et kjennetegn på en god foreleser. Det er naturligvis vanskeligere å engasjere og inkludere studentene i en dialog dersom auditoriet er fylt av et stort antall studenter. Avstand mellom avsender og mottaker reduserer dialog og involvering.

Wieman som opprinnelig er fysiker, hevder at læringsutbyttet kan økes betraktelig ved å ta i bruk teknikker som innebærer aktiv læring, skriver Aftenposten. Forelesning er i seg selv ikke en lite effektiv undervisningsform. Det er når studentene passiviseres at læringsutbytte uteblir. I realfag og teknologi er laboratorieundervisning, deltagelse i tokt og feltarbeid viktige elementer i undervisningen nettopp fordi det aktiviserer studentene.

Laboratorieundervisning er en viktig del av utdanning i molekylærbiologi

Foto: Utdanningsavd, UiB

Undervisning som aktiviserer studentene – og dermed øker læringsutbyttet – er imidlertid kostnadskrevende. Dekanene for realfags- og teknologiutdanning ved de fire største universitetene fant å påpeke betydningen av relativt kostnadskrevende, men like fullt kostnadseffektiv, utdanning i et leserinnlegge i Aftenposten i fjor. – Vi ønsker ikke å kutte praktisk laboratoriearbeid og feltstudier til fordel for billigere studieplasser. Det er ikke i tråd med samfunnsbehovet å forringe utdanningskvaliteten.

Dette står ved lag også i 2012!

Skriv et svar

Alle synspunkter som kommer til utrykk i denne bloggen tilhører forfatteren eller den enkelte kommentator, og er ikke utrykk for Universitetet i Bergens offisielle holdning eller politikk med mindre dette er spesielt anmerket.