Vitenskapsåret 2011 er historie

– Jeg vil oppfordre alle til å bruke Vitenskapsåret 2011 til å stille de store, gode, viktige, vanskelige, kritiske og nysgjerrighetsdrevne spørsmålene, skrev statsråd Tora Aasland i en kronikk i Aftenposten ved forrige årsskifte. Kronikken innledet vitenskapsåret vi akkurat har lagt bak oss. Hva ble oppnådd ?

Vitenskapsåret 2011 har i første rekke vært en arena for arrangementer, møter og seminarer hvor forskningens betydning og viktighet for samfunnet har vært drøftet. På spørsmål fra nettavisene På Høyden og UNIFORUM om hvilke diskusjoner som bør prege Vitenskapsåret svarer Jan Haaland, leder av Universitets- og Høgskolerådet (UHR), at det må bli å definere universitetets og høyskolens rolle i samfunnet og synliggjøre betydningen. Universitetet i Bergen arrangerte senhøstes seminar om betydningen av fri grunnleggende vitenskap for å møte globale utfordringer. Andre arrangementer har blant annet belyst viktigheten av innovasjon i en globalisert kunnskapsøkonomi, sosialt entreprenørskap, forskningens integritet og forskningsfinansiering. Legger vi UHR-lederens forventninger til grunn må vi kunne si: Vel blåst ! i det vi legger Vitenskapsåret bak oss.

Forskningens betydning for samfunnet er behørig drøftet, men har vi greid å skape engasjement for forskning i samfunnet ? Har vi greid å kommunisere viktigheten av forskning til et bredt lag av våre politikere, eller har vi fortsatt vår egen fagstatsråd og hennes nærmeste politiske stab som adressat ? Statsråd Aasland er utvilsomt en forkjemper for mer og bedre forskning i Norge. Per Brandtzæg påpekt i en kronikk i Morgenbladet ved starten av Vitenskapsåret at det hjelper lite hva fagstatsråden måtte mene om forskning når statsministeren og finansministeren er moderat opptatt av forskning og forskningens betydning for samfunnet. Vitenskapsåret 2011 har endret lite i så måte. Noen og enhver av oss bør i den forbindelse ta selvkritikk over ironiske bemerkninger og kommentarer da statsråd Aasland i 2008 gikk ut og ba om gode eksempler på hvorfor det er viktig å satse på forskning. Mange mente at statsråden selv burde være i stand til å framføre slike argumenter for sine regjeringskollegaer uten å trøtte sektoren med forespørsler om innspill. Andre, som daværende instituttleder Jan Petter Hansen ved Universitetet i Bergen, ga statsråden ”Fem argumenter og ett forslag til endring” i kronikks form i Morgenbladet.

Vitenskapsåret 2011 var første etappe på veien mot en ny forskningsmelding. Etter planen skal ny melding legges frem for Stortinget i 2013; arbeidet med denne vil dermed foregå i 2012. Et passende nyttårsforsett for oss i akademia bør dermed være å bidra aktivt og konstruktivt til en best mulig forskningsmelding. Godt nytt forskningsår !

Skriv et svar

Alle synspunkter som kommer til utrykk i denne bloggen tilhører forfatteren eller den enkelte kommentator, og er ikke utrykk for Universitetet i Bergens offisielle holdning eller politikk med mindre dette er spesielt anmerket.