Den britiske forskningsministeren har all grunn til å være godt fornøyd

Vi må våge å stille kritiske spørsmål om det er god nok sammenheng mellom de ressurser vi setter inn i forskningen og resultatene vi får, om forskningsresultatene har høy nok kvalitet og om de gir svar på de store samfunnsutfordringene, sa forskningsministeren i forbindelse med at Fagerbergutvalget ble nedsatt. Tidligere i år frem la utvalget frem sine konklusjoner og anbefalinger (NOU 2011: 6, Et åpnere forskningssystem).  Ett av forslagene var å opprette et såkalt forskningsbarometer. Hensikten er å få bedre kunnskap om ”tilstanden i norsk forskning” og gjøre det mulig å se resultater opp mot ressurser.

David Linsay Willetts er Minister of State for Universities and Science (kilde: Wikipedia)

Det er på ingen måte et særnorsk fenomen å stille spørsmål med hva samfunnet får igjen for sine forskningsinvesteringer.  I oktober i år la den britiske ministeren for høyere utdanning og forskning frem rapporten ’International Comparative Performance of the UK Research Base 2011’. Noen av hovedfunnene i undersøkelsen er: 

– flere vitenskapelige artikler og flere sitteringer pr forfatter enn forskere i USA, Kina, Japan og Tyskland

– vitenskapelige artikler siteres oftere pr investert pund sterling enn i noe annet land

-britiske forskere sitter oftere i førersete i internasjonalt forskningssamarbeid enn andre lands forskere

– britisk grunnforskning er drivende for innovasjon

I følge Nature News uttalte den britiske finansministeren George Osborne tidligere i år at “Science and innovation are central to the United Kingdom’s economical growth and recovery”. Det britiske forskningsbarometeret viser at finansministeren Osborn trygt kan plassere sin pund sterling hos britiske forskere – de forvaltes godt!

Skriv et svar

Alle synspunkter som kommer til utrykk i denne bloggen tilhører forfatteren eller den enkelte kommentator, og er ikke utrykk for Universitetet i Bergens offisielle holdning eller politikk med mindre dette er spesielt anmerket.