Sliter med forskningen, slår Aftenpostens Knut Olav Åmås fast i en kommentar til statsbudsjettet

Torsdagen denne uken var det trangt om plassen i Vrimlehallen på stortinget blant de som ønsket å sikre seg et eksemplar av St prp 1 – bedre kjent som statsbudsjettet. For journalister og politiske kommentatorer er vel dette for fast rituale å regne. Representanter for næringsliv, organisasjoner og offentlig sektor finner også veien til Stortinget denne dagen. Også rektor og prorektor ved Universitetet i Oslo var på plass for å sikre seg ’fersk’ informasjon om rammene for norsk forskning og høyere utdanning for 2012.

I en kommentar til statsbudsjettet trekker Aftenpostens kultur- og debattredaktør Knut Olav Åmås frem fire punkter som i særlig grad påvirker norsk forskning:  

– Gaveforsterkningsordningen avvikles

Som Åmås påpeker har gaveforsterkningsordningen vært et av svært få tiltak for å stimulere til privat forskningsfinansiering.  Norsk forskning mottar i begrenset grad økonomiske midler fra private givere med noen få unntak slik som Mohn- og Jebsen-fondene og organisasjoner som Kreftforening. Kreftforskning har i virkeligheten båret norsk kreftforskning siden foreningen ble etablert og tildelte eksemplevis 140 mill kroner til forskerinitierte prosjekter i 2010. Det er vanskelig å forestille seg annet enn at motivasjonen for å donere penger til forskning vil avta nå når staten avvikler gaveforsterkningen.

– Økt midler til EUs forskningsprogrammer

Ikke uventet overføres mere av norske offentlige forskningsmidler til EU.  Dette er ikke udelt negativt, selv om vi så langt ikke har greid å hente hjem tilstrekkelig del av EUs forskningsmidler. Dette er en utfordring til oss forskere og forskningsledere. Vi må bli bedre til å søke EU og få gjennomslag for våre søknader om konkurranseutsatte midler som bl. annet European Research Council (ERC) utlyser. Av spesiell interesse for Bergen, med sin marine profil, er EUs ’joint progamming initiative’ innen sunne og produktive sjøer og hav.

Eksterne, konkurranseutsatte forskningsmidler bør tildeles etter vitenskapelig kvaliteter. Begrensede utlysninger – både tematisk og geografisk – reduserer sjansen for å få frem nyskapende forskningsprosjekter av aller høyeste kvalitet. Dersom vi mener dette må vi også akseptere at norske forskningskroner gjøres tilgjengelig for europeiske forskere – og ikke bare våre egne – gjennom økt overføring til EU forskningsorganer. 

– Forskningsfondet avvikles

At forskningsfondet avvikles er i seg selv ikke dramatisk for forskningsbudsjettet 2012. Med dagens avkastning er det heller ikke unaturlig at regjeringen ser seg om etter andre instrumenter for å forvalte midlene og dermed sikre fremtidige resurser til forskning. Åmås mener avviklingen av fondet skaper en viss bekymring for nye hvileskjær. Og Åmås er ikke alene. – Ved å legge ned Forskingsfondet blir forskingsfinansieringen sårbar for politiske konjunkturer, sier UiO-rektor Ole Petter Ottersen i en kommentar til Uniforum.

En slik bekymring hadde det ikke vært grunnlag for dersom regjeringen hadde fremvist en solid satsning på forskning over en årrekke. Da ville man festet lit til at regjeringen avviklinger forskningsfondet ene og alene i den hensikt å finne mer hensiktsmessige virkemidler for å sikre langsiktig forskningsinvesteringer. Å trekke fondsmidlene inn i det ordinære statsbudsjettet er ikke en slik langsiktig mekanisme. Med ’hvileskjæret’ og NIFU STEPSs omtale av 2011-budsjettet som det ’svakeste budsjett for forskning på ti år’ friskt i minne er jeg fristet til å referere Hans Wigzell, mangeårig rektor ved Karolinska Institutet i Stockholm. Han la til grunn at det eneste forutsigbare ved politikken var at den var uforutsigbar og at langsiktig oppbygning av forskningskvalitet vil måtte skje gjennom ekstern finansiering. 

– 100 mill kroner til Fellesløftet

Regjeringen skal berømmes får å ha fulgt opp universitetenes og Forskningsrådets invitt til fellesløft for frie, forskerinitierte prosjekter – det såkalte Fellesløftet.  Det har lenge vært et sterkt ønske fra både forskningsmiljøene og Forskningsrådet at finansieringen av frie forskningsprosjekter – såkalt FRIPRO – styrkes vesentlig.  Når nå regjeringen legger inn 100 mill kroner vil institusjonene legge tilsvarende midler i potten. Fri prosjektstøtte får dermed et realt løft.

Hvorfor er dette så viktig ? Svært mange av våre forskere får eksepsjonelt god evaluering av sine forskningsprosjekter av internasjonale paneler uten at dette gir uttelling i form av forskningsmidler. Innvilgelsesprosenten er ofte rundt 5% eller mindre. Innen tematiske utlysinger kan nær halvparten av søknadene bli innvilget uten av vurderingen av kvalitet og originalitet er på langt nær så god. Dette stimulerer ikke til best mulig forskning.  Det er derfor svært gledelig at regjeringen tar del i Fellesløftet.

Sliter så regjeringen med forskningen, slik Knut Olav Åmås hevder ?  Ser vi 2012-budsjettet isolert er det ikke grunnlag for betydelig misnøye. Sektoren har lenge prioritert mer midler til fri prosjektstøtte.  Det er derfor svært gledelig at regjeringen støtter opp under Fellesløftet. Bekymringen er snarere om regjeringen føler tilstrekkelig forpliktelse til langsiktig satsning på forskning. Statsministeren understreket i en av sine nyttårstaler at det er ”..hverandres kunnskap vi skal leve av i framtiden.”. På tross av utfordrende verdensøkonomi har vi denne uken hørt finansministeren slå fast at Norge er rikere enn noen gang.  Det er åpenbart at vi har solide økonomiske forutsetninger for langsiktig investering i kunnskap; kunne vi da ikke ha utrettet så mye mer ?

Skriv et svar

Alle synspunkter som kommer til utrykk i denne bloggen tilhører forfatteren eller den enkelte kommentator, og er ikke utrykk for Universitetet i Bergens offisielle holdning eller politikk med mindre dette er spesielt anmerket.