TRUER EKSTERNFINANSIERING DEN AKADEMISKE FRIHET ?

Nettavisen ‘På høyden’  publiserte tidligere denne uken mitt leserbrev om ekstern finansiering.  Innlegget kan du nå også lese her på Dekanbloggen og gjerne kommentere !

_____________________________________

Aftenposten var til stede da akademisk frihet ble debattert ved Universitetet i Oslo i forbindelse med feiringen av Uniforums 25-års jubileum. Ragnhild Hennum, viserektor ved Universitetet i Oslo, sier seg dels enig i at begrensede frie forskningsmidler er den største trussel mot den akademiske frihet; dette i følge Aftenposten.

Er det slik at eksternfinansiering truer den akademiske frihet eller kan det også styrke kvalitetsforskning ?

– Det finns ett grundläggande systemfel i Sveriges nuvarande forskningsfinansiering, skriver dekan Bo Ahrén, Lunds universitet, i en kronikk i Newmill.se tidligere i år. Professor Ahrén viser til den sterke økningen i ekstern forskningsfinansiering samtidig som grunnbevilgningene svekkes. I 1993 utgjorde eksternt finansiert forsking 50% av den totale forskningsaktiviteten ved Ahréns eget fakultet.  I 2009 dominerte de eksterne bevilgningen forskningsbudsjettet og var fire ganger større enn fakultetets grunnbevilgning. Omfanget er eksternfinansiering ved Lunds universitet er langt høyere enn ved våre hjemlige universiteter, men ikke spesielt annerledes enn ved tilsvarende universiteter i Norden og øvrige Europa.  Ahrén er spesielt bekymret for at stort omfang av kortsiktig forskningsfinansiering fører til konservative, forsiktige og lite nyskapende prosjektforslag.   

Professor Hans Wigzell

Hans Wigzell var rektor ved Karolinska Institutet i Stockholm i perioden 1995-2003. Han var sentral rådgiver til flere svenske statsministere i forsknings-spørsmål. Selv i sin rektorperiode var han svært forskningsaktiv.

Ekstern finansiering kan gi rom for handling. Da Hans Wigzell tiltrådte som rektor ved Karolinska Institutet i Stockholm var institusjonen mest kjent for å utpeke Nobelprisvinnere i fysiologi og medisin og i mindre grad for sin egen forskning. I løpet av Wigzells rektorperiode frem til 2003 økte budsjettene til det tredobbelte – nesten utelukkende gjennom ekstern finansiering. I 2004 plasserte Karolinska Institutet seg på en meget anstendig 7. plass på Times Higher Education’s liste over verden fremste universiteter innen medisin.

Mens enkelte forskere får gjort svært mye god forskning for små driftsmidler fordre eksperimentell forskning ofte fra noen hundre tusen kroner til flere millioner kroner. Ingen kan ha unngått å ha få med seg de siste oppdagelsene fra det europeiske partikkel-forskningssenteret CERN. CERN er forskningsinfrastruktur i milliardklassen. Om ikke all forskning er like dyr, er det liten tvil om at eksperimentell forskning i svært liten grad lar seg finansiere over et universitets grunnbevilgning. Andre finansieringmekanismer er derfor nødvendig.

Ekstern forskningsfinansiering er et godt virkemiddel og kan i aller høyeste grad fremme god, uavhengig forskning; forutsetningene er:

  • * langsiktight; 3-4 år er en kort tidshorisont og vitenskapelige ’quick-wins’ hemmer nyskapende forskning
  • * tildeles på grunnlag av vitenskapelig kvalitet alene
  • * ikke tematisk; tematiske – men også geografisk – avgrensning  hindrer tildeling på grunnlag av kvalitet og begrenser nyskapning
  • * god ballanse mellom grunnbevilgning og ekstern finansiering

 Eksternfinansiering begrenser den akademiske frihet bare dersom vi selv lar det skje.

Fellesløftet for fri forskning er et særs viktig initiativ. Fellesløftet forplikter universitetene til å bruke over 100 millioner av egne midler til fri prosjektstøtte under forutsetning av at staten bevilger tilsvarende beløp over Forskningsrådets budsjett. Om få dager legges statsbudsjettet frem om vi vil få svar på regjeringens evne og vilje til å prioritere fri forskning.

Skriv et svar

Alle synspunkter som kommer til utrykk i denne bloggen tilhører forfatteren eller den enkelte kommentator, og er ikke utrykk for Universitetet i Bergens offisielle holdning eller politikk med mindre dette er spesielt anmerket.