Arkiv for oktober, 2011

Vi trenger flere Рikke færre Рkandidater med forskerkompetanse

25 oktober, 2011

Nettavisen ‚ÄėP√• h√łyden‚Äô¬† publiserte tidligere denne uken mitt innlegg om behovet for kandidater med forskerkompetanse.¬† Innlegget kan du n√• ogs√• lese her p√• Dekanbloggen og gjerne kommentere !

_______________________________________

Fagerbergutvalget tilr√•r en kraftig √łkning i antall doktorgradsstipendiater i sin rapport ‚ÄĚEt √•pnere forskningssystem‚ÄĚ. I 2020 b√łr 2000 PhD-kandidater uteksamineres √•rlig, mener utvalget. Universitetsstyret ved UiB gir i sin h√łringsuttalelse tilslutning til Fagerbergutvalgets tilr√•dning. I september la EU-kommisjonen frem meldingen ‚ÄĚSupporting growth and jobs ‚Äď an agenda for the modernisation of Europe‚Äôs higher education systems‚ÄĚ. Her sl√•r EU fast at Europa trenger √©n million nye forskere! I Soria Moria-erkl√¶ringen skriver regjeringen at: ‚ÄĚ√łkt forskningsinnsats krever flere forskere. For √• sikre rekruttering m√• antallet stipendiatstillinger √łkes i forhold til dagens niv√•.‚ÄĚ Bildet synes alts√• rimelig entydig: vi m√• utdanne flere med forskerkompetanse.

Det er ikke Bj√łrn Iddeng, r√•dgiver i Forskerforbundet, enig i. I en kronikk i Dagbladet den 14. oktober advarer han mot overproduksjon av kandidater med forskerkompetanse.¬† Begrunnelsen er f√• nye, faste stillinger – om noen – innen akademia.

V√•r rolle er √• utdanne kandidater til et arbeidsliv i offentlig og privat sektor, ogs√• PhD-kandidater. Rett nok har norsk n√¶ringsliv i mindre grad etterspurt PhD-kandidater enn tilsvarende sektorer i land som Storbritannia, Tyskland, Frankrike, Japan og USA. Dette gjelder ikke bare teknologer og realister, men i aller h√łyeste grad ogs√• kandidater med doktorgrad innen juss, samfunnsvitenskap og humaniora. Forklaringen kan naturligvis v√¶re at norsk n√¶ringsliv fortsatt i stor grad er r√•varebasert og i mindre grad forsknings- og kompetanseintensivt enn vi liker √• tro. Sviktende kunnskap om hva PhD-kandidater kan tilf√łre virksomheten kan v√¶re en annen √•rsak. Medarbeidere med forskerutdanning vil uansett v√¶re en s√¶rs viktig resurs for den kompetanseintensive delen av norske n√¶ringsliv i √•rene fremover; noe ogs√• Fagerbergutvalget understreker.

Aftenposten skrev tidligere i h√łst om ‚Äôknallt√łff kamp om de beste hodene‚Äô og brukte Siemenskonsernets etablering av nytt forskningssenter som eksempel. Skal senteret innfri sine ambisi√łse m√•l for forskning m√• de lykkes med √• rekruttere de beste kandidatene. Aftenposten forteller at senteret er villig til √• avl√łnne deretter og gir medarbeider med doktorgrad 250 til 300¬†000 kr mer i √•rsl√łnn enn medarbeidere med mastergrad. I norsk sammenheng er nok dette fortsatt relativt ekstraordin√¶rt. Likevel viser saken at forskningsintensivt n√¶ringsliv har stort behov kandidater med forskerutdanning.

Bj√łrn Iddeng tar til orde for √• endre innholdet i forskerutdanningen dersom det er slik at de fleste PhD-kandidatene ikke tilsettes i akademia, men snarere i den kunnskaps- og forskningsintensive delen av n√¶ringslivet og instituttsektoren. Ogs√• EU-kommisjonen er inne p√• tilsvarende tanker n√•r de foresl√•r √• innf√łre graden ‚ÄĚEuropean Industrial Doctorates‚ÄĚ. Uten √• ha kjennskap til forslagene i detalj finner jeg likevel grunn for √• advare. Dersom omlegging medf√łrer at tid til forskning reduseres til fordel for flere fag rettet inn mot prosjekt- og innovasjonsledelse, √łkonomistyring og lignende, st√•r vi i fare for √• forringe den realkompetanse en PhD-grad nettopp gir; nemlig evne til kritisk og metodiske tenkning.

Det er ogs√• denne kompetansen som gj√łr PhD-kandidater attraktive for den kunnskapsintensive delen av n√¶ringslivet. At den kunnskapsintensive delen av n√¶ringslivet ogs√• har stort behov for kompetanse innen omr√•der som prosjekt- og innovasjonsledelse tar jeg for gitt. Da finnes det imidlertid langt bedre mekanismer ‚Äď slik som f. eks. ‚Äômaster of technology management‚Äô, i regi av NHH og NTNU og i samarbeid med MiT og Berkley. Dette er eksempler p√• masterprogrammer som retter seg inn mot kandidater som allerede har en disiplinbasert mastergrad.

Forskningsr√•det har f√•tt i oppdrag av Kunnskapsdepartementet √• evaluere doktorgradsutdanningen. Ett av form√•lene med evalueringen er √• ‚ÄĚbidra til at utdanningen er samfunnsmessig relevant‚ÄĚ. Det er da √• h√•pe at samfunnsmessig relevans ikke tolkes for snevert!

‚ÄĚVi har ogs√• et ansvar for de vi inviterer til √• ta en doktorgrad‚ÄĚ, uttaler Forskningsr√•dets direkt√łr Arvid Hall√©n til avisen Universitas. Hall√©n har naturligvis rett; opptrapping i antallet forskerutdannede m√• skje i n√¶r dialog med arbeidsmarkedet.

Den britiske forskningsministeren har all grunn til √• v√¶re godt forn√łyd

22 oktober, 2011

Vi m√• v√•ge √• stille kritiske sp√łrsm√•l om det er god nok sammenheng mellom de ressurser vi setter inn i forskningen og resultatene vi f√•r, om forskningsresultatene har h√ły nok kvalitet og om de gir svar p√• de store samfunnsutfordringene, sa forskningsministeren i forbindelse med at Fagerbergutvalget ble nedsatt. Tidligere i √•r frem la utvalget frem sine konklusjoner og anbefalinger (NOU 2011: 6, Et √•pnere forskningssystem).¬† Ett av forslagene var √• opprette et s√•kalt forskningsbarometer. Hensikten er √• f√• bedre kunnskap om ‚ÄĚtilstanden i norsk forskning‚ÄĚ og gj√łre det mulig √• se resultater opp mot ressurser.

David Linsay Willetts er Minister of State for Universities and Science (kilde: Wikipedia)

Det er p√• ingen m√•te et s√¶rnorsk fenomen √• stille sp√łrsm√•l med hva samfunnet f√•r igjen for sine forskningsinvesteringer. ¬†I oktober i √•r la den britiske ministeren for h√łyere utdanning og forskning frem rapporten ‚ÄôInternational Comparative Performance of the UK Research Base 2011‚Äô. Noen av hovedfunnene i unders√łkelsen er:¬†

– flere vitenskapelige artikler og flere sitteringer pr forfatter enn forskere i USA, Kina, Japan og Tyskland

– vitenskapelige artikler siteres oftere pr investert pund sterling enn i noe annet land

-britiske forskere sitter oftere i f√łrersete i internasjonalt forskningssamarbeid enn andre lands forskere

– britisk grunnforskning er drivende for innovasjon

I f√łlge Nature News uttalte den britiske finansministeren George Osborne tidligere i √•r at ‚ÄúScience and innovation are central to the United Kingdom’s economical growth and recovery‚ÄĚ. Det britiske forskningsbarometeret viser at finansministeren Osborn trygt kan plassere sin pund sterling hos britiske forskere ‚Äď de forvaltes godt!

‚ÄĚVis oss fysikkens skj√łnnhet‚ÄĚ

13 oktober, 2011

Den oppfordringen kommer fra Thea Årrestad i en kronikk i Bergens Tidene den 29 september. Bakgrunnen for hennes innlegg er indignasjon over at store vitenskapelige nyheter blir avspist med små notiser i aviser og andre media.

‚ÄĚDe siste tretti √•rene har naturvitenskapen gjort en sakte retrett fra avisene og trukket seg inn i nisjemagasiner. Det skyldes ikke mangel p√• oppsiktsvekkende nyheter. Det kan virke som om dagens medier tror at mannen i gaten verken forst√•r eller har interesse for hva som r√łrer seg i naturvitenskapen. Sensasjonelle vitenskapelige oppdagelser resulterer sjelden i mer enn korte, halvmorsomme artikler fulgt av d√•rlige karikaturtegninger p√• landets nettaviser‚ÄĚ, skriver √Örrestad.

Og hun er ikke alene om å mene det. Professor Gaute Einevoll ved UMB skiver i debattinnlegget ’Naturvitenskap og dannelse’ (Bedre skole 4, 2009) at det er ikke uvanlig ’å kokettere over manglende kunnskap i naturfag og deres dårlige prestasjoner i faget på skolen’. Einevoll har ’journalister, og andre som liker å fremstå som generelt samfunnsorienterte’ i tankene.

Min egen erfaring er at journalister ofte er overdrevet opptatt av √• forenkle. Jeg er ikke sikker p√• om leserne har s√• liten forst√•else og innsikt som journalister tilsynelatende vil ha det til. Jeg tror heller ikke at all formidling m√• v√¶re kjappe og lettbent. Kanskje markedet for medias¬†variant¬†av ‚Äô the slow-food movement‚Äô er st√łrre enn l√łssalgspressen synes √• tro. Min oppfordring til media blir derfor: ta leserne p√• alvor !

Thea √Örrestad er fysikkstudent hos oss ved Universitetet i Bergen; vi er mektig stolt over hennes velskrevne og poengterte kronikk !

Sliter med forskningen, slår Aftenpostens Knut Olav Åmås fast i en kommentar til statsbudsjettet

9 oktober, 2011

Torsdagen denne uken var det trangt om plassen i Vrimlehallen p√• stortinget blant de som √łnsket √• sikre seg et eksemplar av St prp 1 – bedre kjent som statsbudsjettet. For journalister og politiske kommentatorer er vel dette for fast rituale √• regne. Representanter for n√¶ringsliv, organisasjoner og offentlig sektor finner ogs√• veien til Stortinget denne dagen. Ogs√• rektor og prorektor ved Universitetet i Oslo var p√• plass for √• sikre seg ‚Äôfersk‚Äô informasjon om rammene for norsk forskning og h√łyere utdanning for 2012.

I en kommentar til statsbudsjettet trekker Aftenpostens kultur- og debattredakt√łr Knut Olav √Öm√•s frem fire punkter som i s√¶rlig grad p√•virker norsk forskning:¬†¬†

– Gaveforsterkningsordningen avvikles

Som √Öm√•s p√•peker har gaveforsterkningsordningen v√¶rt et av sv√¶rt f√• tiltak for √• stimulere til privat forskningsfinansiering.¬† Norsk forskning mottar i begrenset grad √łkonomiske midler fra private givere med noen f√• unntak slik som Mohn- og Jebsen-fondene og organisasjoner som Kreftforening. Kreftforskning har i virkeligheten b√•ret norsk kreftforskning siden foreningen ble etablert og tildelte eksemplevis 140 mill kroner til forskerinitierte prosjekter i 2010. Det er vanskelig √• forestille seg annet enn at motivasjonen for √• donere penger til forskning vil avta n√• n√•r staten avvikler gaveforsterkningen.

– √ėkt midler til EUs forskningsprogrammer

Ikke uventet overf√łres mere av norske offentlige forskningsmidler til EU.¬† Dette er ikke udelt negativt, selv om vi s√• langt ikke har greid √• hente hjem tilstrekkelig del av EUs forskningsmidler. Dette er en utfordring til oss forskere og forskningsledere. Vi m√• bli bedre til √• s√łke EU og f√• gjennomslag for v√•re s√łknader om konkurranseutsatte midler som bl. annet European Research Council (ERC) utlyser. Av spesiell interesse for Bergen, med sin marine profil, er EUs ‚Äôjoint progamming initiative‚Äô innen sunne og produktive sj√łer og hav.

Eksterne, konkurranseutsatte forskningsmidler b√łr tildeles etter vitenskapelig kvaliteter. Begrensede utlysninger ‚Äď b√•de tematisk og geografisk ‚Äď reduserer sjansen for √• f√• frem nyskapende forskningsprosjekter av aller h√łyeste kvalitet. Dersom vi mener dette m√• vi ogs√• akseptere at norske forskningskroner gj√łres tilgjengelig for europeiske forskere ‚Äď og ikke bare v√•re egne ‚Äď gjennom √łkt overf√łring til EU forskningsorganer.¬†

– Forskningsfondet avvikles

At forskningsfondet avvikles er i seg selv ikke dramatisk for forskningsbudsjettet 2012. Med dagens avkastning er det heller ikke unaturlig at regjeringen ser seg om etter andre instrumenter for å forvalte midlene og dermed sikre fremtidige resurser til forskning. Åmås mener avviklingen av fondet skaper en viss bekymring for nye hvileskjær. Og Åmås er ikke alene. РVed å legge ned Forskingsfondet blir forskingsfinansieringen sårbar for politiske konjunkturer, sier UiO-rektor Ole Petter Ottersen i en kommentar til Uniforum.

En slik bekymring hadde det ikke vært grunnlag for dersom regjeringen hadde fremvist en solid satsning på forskning over en årrekke. Da ville man festet lit til at regjeringen avviklinger forskningsfondet ene og alene i den hensikt å finne mer hensiktsmessige virkemidler for å sikre langsiktig forskningsinvesteringer. Å trekke fondsmidlene inn i det ordinære statsbudsjettet er ikke en slik langsiktig mekanisme. Med ’hvileskjæret’ og NIFU STEPSs omtale av 2011-budsjettet som det ’svakeste budsjett for forskning på ti år’ friskt i minne er jeg fristet til å referere Hans Wigzell, mangeårig rektor ved Karolinska Institutet i Stockholm. Han la til grunn at det eneste forutsigbare ved politikken var at den var uforutsigbar og at langsiktig oppbygning av forskningskvalitet vil måtte skje gjennom ekstern finansiering. 

– 100 mill kroner til Fellesl√łftet

Regjeringen skal ber√łmmes f√•r √• ha fulgt opp universitetenes og Forskningsr√•dets invitt til fellesl√łft for frie, forskerinitierte prosjekter ‚Äď det s√•kalte Fellesl√łftet.¬† Det har lenge v√¶rt et sterkt √łnske fra b√•de forskningsmilj√łene og Forskningsr√•det at finansieringen av frie forskningsprosjekter ‚Äď s√•kalt FRIPRO ‚Äď styrkes vesentlig.¬† N√•r n√• regjeringen legger inn 100 mill kroner vil institusjonene legge tilsvarende midler i potten. Fri prosjektst√łtte f√•r dermed et realt l√łft.

Hvorfor er dette s√• viktig ? Sv√¶rt mange av v√•re forskere f√•r eksepsjonelt god evaluering av sine forskningsprosjekter av internasjonale paneler uten at dette gir uttelling i form av forskningsmidler. Innvilgelsesprosenten er ofte rundt 5% eller mindre. Innen tematiske utlysinger kan n√¶r halvparten av s√łknadene bli innvilget uten av vurderingen av kvalitet og originalitet er p√• langt n√¶r s√• god. Dette stimulerer ikke til best mulig forskning.¬† Det er derfor sv√¶rt gledelig at regjeringen tar del i Fellesl√łftet.

Sliter s√• regjeringen med forskningen, slik Knut Olav √Öm√•s hevder ?¬† Ser vi 2012-budsjettet isolert er det ikke grunnlag for betydelig misn√łye. Sektoren har lenge prioritert mer midler til fri prosjektst√łtte. ¬†Det er derfor sv√¶rt gledelig at regjeringen st√łtter opp under Fellesl√łftet. Bekymringen er snarere om regjeringen f√łler tilstrekkelig forpliktelse til langsiktig satsning p√• forskning. Statsministeren understreket i en av sine nytt√•rstaler at det er ‚ÄĚ..hverandres kunnskap vi skal leve av i framtiden.‚ÄĚ. P√• tross av utfordrende verdens√łkonomi har vi denne uken h√łrt finansministeren sl√• fast at Norge er rikere enn noen gang.¬† Det er √•penbart at vi har solide √łkonomiske forutsetninger for langsiktig investering i kunnskap; kunne vi da ikke ha utrettet s√• mye mer ?

TRUER EKSTERNFINANSIERING DEN AKADEMISKE FRIHET ?

4 oktober, 2011

Nettavisen ‘P√• h√łyden’¬† publiserte tidligere denne uken mitt leserbrev om ekstern finansiering.¬† Innlegget kan du n√• ogs√• lese her p√• Dekanbloggen og gjerne kommentere !

_____________________________________

Aftenposten var til stede da akademisk frihet ble debattert ved Universitetet i Oslo i forbindelse med feiringen av Uniforums 25-√•rs jubileum. Ragnhild Hennum, viserektor ved Universitetet i Oslo, sier seg dels enig i at begrensede frie forskningsmidler er den st√łrste trussel mot den akademiske frihet; dette i f√łlge Aftenposten.

Er det slik at eksternfinansiering truer den akademiske frihet eller kan det også styrke kvalitetsforskning ?

– Det finns ett grundl√§ggande systemfel i Sveriges nuvarande forskningsfinansiering, skriver dekan Bo Ahr√©n, Lunds universitet, i en kronikk i Newmill.se tidligere i √•r. Professor Ahr√©n viser til den sterke √łkningen i ekstern forskningsfinansiering samtidig som grunnbevilgningene svekkes. I 1993 utgjorde eksternt finansiert forsking 50% av den totale forskningsaktiviteten ved Ahr√©ns eget fakultet.¬† I 2009 dominerte de eksterne bevilgningen forskningsbudsjettet og var fire ganger st√łrre enn fakultetets grunnbevilgning. Omfanget er eksternfinansiering ved Lunds universitet er langt h√łyere enn ved v√•re hjemlige universiteter, men ikke spesielt annerledes enn ved tilsvarende universiteter i Norden og √łvrige Europa.¬† Ahr√©n er spesielt bekymret for at stort omfang av kortsiktig forskningsfinansiering f√łrer til konservative, forsiktige og lite nyskapende prosjektforslag.¬†¬†¬†

Professor Hans Wigzell

Hans Wigzell var rektor ved Karolinska Institutet i Stockholm i perioden 1995-2003. Han var sentral r√•dgiver til flere svenske statsministere i forsknings-sp√łrsm√•l. Selv i sin rektorperiode var han sv√¶rt forskningsaktiv.

Ekstern finansiering kan gi rom for handling. Da Hans Wigzell tiltr√•dte som rektor ved Karolinska Institutet i Stockholm var institusjonen mest kjent for √• utpeke Nobelprisvinnere i fysiologi og medisin og i mindre grad for sin egen forskning. I l√łpet av Wigzells rektorperiode frem til 2003 √łkte budsjettene til det tredobbelte – nesten utelukkende gjennom ekstern finansiering. I 2004 plasserte Karolinska Institutet seg p√• en meget anstendig 7. plass p√• Times Higher Education‚Äôs liste over verden fremste universiteter innen medisin.

Mens enkelte forskere f√•r gjort sv√¶rt mye god forskning for sm√• driftsmidler fordre eksperimentell forskning ofte fra noen hundre tusen kroner til flere millioner kroner. Ingen kan ha unng√•tt √• ha f√• med seg de siste oppdagelsene fra det europeiske partikkel-forskningssenteret CERN. CERN er forskningsinfrastruktur i milliardklassen. Om ikke all forskning er like dyr, er det liten tvil om at eksperimentell forskning i sv√¶rt liten grad lar seg finansiere over et universitets grunnbevilgning. Andre finansieringmekanismer er derfor n√łdvendig.

Ekstern forskningsfinansiering er et godt virkemiddel og kan i aller h√łyeste grad fremme god, uavhengig forskning; forutsetningene er:

  • * langsiktight; 3-4 √•r er en kort tidshorisont og vitenskapelige ‚Äôquick-wins‚Äô hemmer nyskapende forskning
  • * tildeles p√• grunnlag av vitenskapelig kvalitet alene
  • * ikke tematisk; tematiske – men ogs√• geografisk – avgrensning¬† hindrer tildeling p√• grunnlag av kvalitet og begrenser nyskapning
  • * god ballanse mellom grunnbevilgning og ekstern finansiering

 Eksternfinansiering begrenser den akademiske frihet bare dersom vi selv lar det skje.

Fellesl√łftet for fri forskning er et s√¶rs viktig initiativ. Fellesl√łftet forplikter universitetene til √• bruke over 100 millioner av egne midler til fri prosjektst√łtte under forutsetning av at staten bevilger tilsvarende bel√łp over Forskningsr√•dets budsjett. Om f√• dager legges statsbudsjettet frem om vi vil f√• svar p√• regjeringens evne og vilje til √• prioritere fri forskning.

Opptakskrav til grunnskoleutdanningen skal sikre kompetente l√¶rere ‚Äď ikke drift av h√łgskoler

1 oktober, 2011

Ingen ville kommet inn p√• grunnskolel√¶rerutdanningen ved H√łgskolen i Finnmark (HiFm) dersom karakterkravene i norske, matematikk og engelsk var hevet fra dagens ‚Äôtre‚Äô til ‚Äôfire‚Äô. Det melder NRK Nordnytt.

Uten √• g√• inn i debatten om opptakskravene til grunnskolel√¶rerutdanningen b√łr heves i de sv√¶rt sentrale fagene norske, matematikk og engelsk er det like fullt foruroligende at ingen av √•rets studenter ved HiFm ¬†har ‚Äôfire‚Äô eller bedre i disse fagene. Karakteren ‚Äôfire‚Äô er ment √• tilsvare god kompetanse i faget. Kravet synes derfor ikke √• v√¶re sv√¶rt strengt¬†for kommende¬†l√¶rer i grunnskolen.

Rektor Sveinung Eikeland ved HiFm sier i en kommentar at karakterkrav p√• ‚Äôfire‚Äô ville v√¶re sv√¶rt √łdeleggende for H√łgskolen i Finnmark. Han viser til at fremtidig drift av h√łgskolen ville blitt vanskelig ved bortfall av studenter ved grunnskolel√¶rerutdanningen. Dersom rektor er sitert korrekt er holdningen bekymringsfull. Det prim√¶re er naturligvis er √• utdanne gode l√¶rere¬†for v√•re barn ‚Äď ikke √• opprettholde aktivitet og drift ved den enkelte h√łgskole. Opptakskravene til grunnskolel√¶rerutdanningen m√• settes ut fra hensynet til m√•let om best mulig l√¶rere ‚Äď og det alene. ¬†Alle andre kriterier m√• parkeres.

Alle synspunkter som kommer til utrykk i denne bloggen tilhører forfatteren eller den enkelte kommentator, og er ikke utrykk for Universitetet i Bergens offisielle holdning eller politikk med mindre dette er spesielt anmerket.