Rennesanse for Radium

Skal du en tur til Stockholm i disse dager? Da bør du ta deg tid til et besøk på Nobelmuseet og få med deg utstillingen om Marie Skłodowska, bedre kjent som Madame Curie, hennes liv og oppdagelse. Utstillingen inngår i UNESCOs’s internasjonale kjemiår.

Marie Curie, f. Skłodowska (kilde: nobelprize.org)

Madame Curie’s forskning var drevet av nysgjerrighet, uten tanke for anvendelser eller ære og berømmelse. Likevel, ekteparet Curie ble raskt klar over at oppdagelsen av radium kunne ha stor samfunnsnytte. De mente allmenn anvendelse ble best i varetatt dersom oppdagelsen ikke ble patentert. Ekteparet Curie ble selv involvert i medisinske anvendelser av radium og Madame Curie hadde en klar formening om at slikt engasjement var en del av hennes ansvar som forsker. Ingen konflikt mellom anvendt og grunnleggende forskning, altså.

Radium ble brukt i strålebehandling av kreftpasienter i mange år, men er for lengst erstattet av andre og mer moderne teknologier; dvs inntil for noen år siden. Da lanserte forskere ved kjemisk institutt ved Universitetet i Oslo og kreftspesialister ved Radiumhospitalet helt nye ideer om bruk av radium i kreftbehandling. Isotopen radium-223 søker seg frem og tas opp i dattersvulster hos pasienter med sprening til skjelettet. Ideen ble grunnlag for helt ny kreftmedisin. Nye resultater som ble lagt frem under en europeisk kreftkonferanse – i Stockholm – denne uken viser svært gode resultater med radium-223 i behandling av prostatakreftpasienter med spredning til skjellettet.  Resultatene er så oppsiktsvekkende at BBC News og andre store medier fant å bruke adskillig spalteplass på saken.

Ekteparet Curie var opptatt av å ikke patentere sin oppdagelse og mente at den da lettere kom allmennheten til gode.  I dag er det ikke mulig å utvikle nye medisiner ut at oppdagelser patentbeskyttes og solide investorer involveres. Til gjengjeld gir det arbeidsplasser.  

I kjemiåret 2011 får altså ekteparet Curies oppdagelse og grunnstoffet radium sin rennesanse. Dette grunnstoffets hundreårige historie viser også at avendelser og grunnleggende forskning går hånd i hånd – en lærdom det er verdt å ta med seg.

Skriv et svar

Alle synspunkter som kommer til utrykk i denne bloggen tilhører forfatteren eller den enkelte kommentator, og er ikke utrykk for Universitetet i Bergens offisielle holdning eller politikk med mindre dette er spesielt anmerket.