Forskere på tiltalebenken for å ha feilbedømt risiko.

For to år siden ble Italia rammet av et voldsomt jordskjelv som kostet svært mange mennesker livet; spesielt hardt rammen var landsbyen L’Aquila utenfor Roma.

Denne uken stilles flere forskere for retten for å ha feilbedømt risiko for jordskjelv – med døden til følge. Tiltalen lyder på uaktsomt drap. Blant de tiltalte finner vi professorer i geologi og geofysikk ved italienske universiteter i tillegg til geologer ansatt i den offentlige forvaltning. Deres angivelige forbrytelse er at de ikke forutså en naturkatastrofe av dimensjoner.

Hvorvidt forskere kan tiltales for å ha feilbedømt risiko vil naturligvis være avhengig av lovgivningen i det enkelte land. Uten å ha tung juridisk dekning vil jeg anta at noe tilsvarende ikke ville kunne skje i Norge. Mange er også usikker på om italiensk lov gir grunnlag for tiltalen. Uansett, saken har vakt sterke reaksjoner i det internasjonale forskermiljøet. Mange forskere kvier seg for å ta del i den offentlige debatt og beskyldes – med rette eller ei – for å være fraværende på den offentlige arena. Tiltalen mot de italienske forskerne, og en eventuell dom, vil naturlig nok ikke motivere forskere til økt deltakelse i det offentlige ordskifte.

Geologer ansatt i den offentlige forvaltning med risikovurdering og sikring som arbeidsområde kan tenkes tiltalt dersom det er utvist grov uforstand i tjenesten eller dersom de har opptrådt uaktsomt. Feilbedømming av risiko for jordskjelv er neppe uaktsomhet. Hva så med universitetsprofessorene – de som har stilt den best tilgjengelige ekspertise til disposisjon for myndighetene ? Det kan ikke være tvil om at det er beslutningstakerne som selv må stå ansvarlig for sine beslutninger – ikke rådgiverne. Dersom professorer kan rettsforfølges på bakgrunn av råd som er gitt vil ikke universiteter og tilsvarende akademiske institusjoner lengre ha den nødvendige akademiske uavhengighet. Deres samfunnsbetydning vil da bli betraktelig devaluert.

I et innlegg i Dagens Næringsliv tidligere i år tar jeg til orde for mer aktiv bruk av forskere og dere kompetanse i utmeisling av kunnskapsbasert politikk. En absolutt forutsetningen er imidlertid at den akademiske uavhengig respekteres uavkortet. Tiltale og rettssak er alt annet enn respekt for den akademisk uavhengighet.

Skriv et svar

Alle synspunkter som kommer til utrykk i denne bloggen tilhører forfatteren eller den enkelte kommentator, og er ikke utrykk for Universitetet i Bergens offisielle holdning eller politikk med mindre dette er spesielt anmerket.