Arkiv for september, 2011

Rennesanse for Radium

26 september, 2011

Skal du en tur til Stockholm i disse dager? Da b√łr du ta deg tid til et bes√łk p√• Nobelmuseet og f√• med deg utstillingen om Marie SkŇāodowska, bedre kjent som Madame Curie, hennes liv og oppdagelse. Utstillingen inng√•r i UNESCOs‚Äôs internasjonale kjemi√•r.

Marie Curie, f. SkŇāodowska (kilde: nobelprize.org)

Madame Curie‚Äôs forskning var drevet av nysgjerrighet, uten tanke for anvendelser eller √¶re og ber√łmmelse. Likevel, ekteparet Curie ble raskt klar over at oppdagelsen av radium kunne ha stor samfunnsnytte. De mente allmenn anvendelse ble best i varetatt dersom oppdagelsen ikke ble patentert. Ekteparet Curie ble selv involvert i medisinske anvendelser av radium og Madame Curie hadde en klar formening om at slikt engasjement var en del av hennes ansvar som forsker. Ingen konflikt mellom anvendt og grunnleggende forskning, alts√•.

Radium ble brukt i str√•lebehandling av kreftpasienter i mange √•r, men er for lengst erstattet av andre og mer moderne teknologier; dvs inntil for noen √•r siden. Da lanserte forskere ved kjemisk institutt ved Universitetet i Oslo og kreftspesialister ved Radiumhospitalet helt nye ideer om bruk av radium i kreftbehandling. Isotopen radium-223 s√łker seg frem og tas opp i dattersvulster hos pasienter med sprening til skjelettet. Ideen ble grunnlag for helt ny kreftmedisin. Nye resultater som ble lagt frem under en europeisk kreftkonferanse ‚Äď i Stockholm ‚Äď denne uken viser sv√¶rt gode resultater med radium-223 i behandling av prostatakreftpasienter med spredning til skjellettet. ¬†Resultatene er s√• oppsiktsvekkende at BBC News og andre store medier fant √• bruke adskillig spalteplass p√• saken.

Ekteparet Curie var opptatt av å ikke patentere sin oppdagelse og mente at den da lettere kom allmennheten til gode.  I dag er det ikke mulig å utvikle nye medisiner ut at oppdagelser patentbeskyttes og solide investorer involveres. Til gjengjeld gir det arbeidsplasser.  

I kjemiåret 2011 får altså ekteparet Curies oppdagelse og grunnstoffet radium sin rennesanse. Dette grunnstoffets hundreårige historie viser også at avendelser og grunnleggende forskning går hånd i hånd Рen lærdom det er verdt å ta med seg.

Forskere p√• tiltalebenken for √• ha feilbed√łmt risiko.

22 september, 2011

For to √•r siden ble Italia rammet av et voldsomt jordskjelv som kostet sv√¶rt mange mennesker livet; spesielt hardt rammen var landsbyen L’Aquila utenfor Roma.

Denne uken stilles flere forskere for retten for √• ha feilbed√łmt risiko for jordskjelv ‚Äď med d√łden til f√łlge. Tiltalen lyder p√• uaktsomt drap. Blant de tiltalte finner vi professorer i geologi og geofysikk ved italienske universiteter i tillegg til geologer ansatt i den offentlige forvaltning. Deres angivelige forbrytelse er at de ikke foruts√• en naturkatastrofe av dimensjoner.

Hvorvidt forskere kan tiltales for √• ha feilbed√łmt risiko vil naturligvis v√¶re avhengig av lovgivningen i det enkelte land. Uten √• ha tung juridisk dekning vil jeg anta at noe tilsvarende ikke ville kunne skje i Norge. Mange er ogs√• usikker p√• om italiensk lov gir grunnlag for tiltalen. Uansett, saken har vakt sterke reaksjoner i det internasjonale forskermilj√łet. Mange forskere kvier seg for √• ta del i den offentlige debatt og beskyldes ‚Äď med rette eller ei – for √• v√¶re frav√¶rende p√• den offentlige arena. Tiltalen mot de italienske forskerne, og en eventuell dom, vil naturlig nok ikke motivere forskere til √łkt deltakelse i det offentlige ordskifte.

Geologer ansatt i den offentlige forvaltning med risikovurdering og sikring som arbeidsomr√•de kan tenkes tiltalt dersom det er utvist grov uforstand i tjenesten eller dersom de har opptr√•dt uaktsomt. Feilbed√łmming av risiko for jordskjelv er neppe uaktsomhet. Hva s√• med universitetsprofessorene ‚Äď de som har stilt den best tilgjengelige ekspertise til disposisjon for myndighetene ? Det kan ikke v√¶re tvil om at det er beslutningstakerne som selv m√• st√• ansvarlig for sine beslutninger ‚Äď ikke r√•dgiverne. Dersom professorer kan rettsforf√łlges p√• bakgrunn av r√•d som er gitt vil ikke universiteter og tilsvarende akademiske institusjoner lengre ha den n√łdvendige akademiske uavhengighet. Deres samfunnsbetydning vil da bli betraktelig devaluert.

I et innlegg i Dagens Næringsliv tidligere i år tar jeg til orde for mer aktiv bruk av forskere og dere kompetanse i utmeisling av kunnskapsbasert politikk. En absolutt forutsetningen er imidlertid at den akademiske uavhengig respekteres uavkortet. Tiltale og rettssak er alt annet enn respekt for den akademisk uavhengighet.

Utdanner vi forskere til en karriere som ikke finnes ?

8 september, 2011

Ved UiB utdanner vi mellom 70 og 80 nye doktorer inne realfag og teknologi hvert √•r. De fleste av disse verken vil eller skal fortsette sin yrkesaktive karriere ved v√•re universiteter eller h√łgskoler. Er det slik at vi utdanner forskere til en karriere som ikke finnes ?

РDe må forberedes på et arbeidsliv utenfor forskningen, sier fagpolitisk rådgiver i Forskerforbundet til Forskerforum i en kommentar til doktorgradsstudentenes karriereutsikter.

Forskning foreg√•r ikke bare ved universiteter og h√łgskoler. Instituttsektoren st√•r for en vesentlig andel av norsk forskning og ansetter medarbeidere med doktorgrad fra norske og utenlandske universiteter. Riktig nok bruker norsk n√¶ringsliv relativ lite resurser p√• forskning sammenlignet med gjennomsnittet for Europa. N√¶ringslivet i Norge har da ogs√• etterspurt forskerkompetanse i mindre grad enn n√¶ringslivet i Europa og ikke minst USA og Japan. Dette er i endring. Aftenposten skrev for kort tid siden om Siemens som etablerer nytt senter for undervannsteknologi og som ettersp√łr ‚Äď og verdsetter ‚Äď forskerkompetanse inne feltet.

Universiteter og h√łgskoler utdanner unge til et arbeidsliv som er kunnskapsintensivt i st√łrre grad enn noen gang tidligere. Derfor utdanner vi ogs√• doktorgradskandidater prim√¶rt til en yrkeskarriere utenfor universitet og h√łgskoler.

– Vi ser at den i dag er lagt opp ganske smalt inn mot en akademisk forskerkarriere og ikke mot et eventuelt annet samfunnsbehov, sier Iddeng om doktorgradsutdanningen.

Jeg tror ikke i f√łrste rekke selve studiet er √•rsaken til at n√¶ringslivet ikke ansetter langt flere med forskerutdanning ‚Äď v√•r doktorgradsutdanning er ikke vesensforskjellig fra den som gis i USA, England og Tyskland. Norsk n√¶ringsstruktur kan v√¶re en forklaring. Men, det handler ogs√• om tradisjoner – eller mangel p√• akademiske tradisjoner i norsk n√¶ringsliv. Vi m√•¬†derfor bli langt flinkere til √• synliggj√łre den kompetanse som v√•re kandidater har og hvordan den kan komme n√¶ringslivet til gode.

Vi trenger forbilder !

4 september, 2011

The Telegraph rapporterte tidligere i h√łst om betydelig √łkning i interesse for realfag blant studenter i Storbritannia. Fysikk er blant de 10 mest popul√¶re fag ‚Äď for f√łrste gang noen sinne. Sir Peter Knight, p√•troppende president ved Institute of Physics (IoP), sier den store interessen for realfag dels skyldes det han omtaler som Bian Cox-effekten.

Brian Cox ‚Äď professor i fysikk ved universitetet i Manchester og tidligere popartist i gruppen D:Ream ‚Äď har gjort stor suksess med popul√¶rvitenskapelige TV-programmer. Hans TV-opptredener har resultert i en betydelig skare av fans, ikke minst blant jenter. Sir Peter Knight mener at denne populariteten har hatt sv√¶rt positiv innvirkning p√• unges interesse for realfag. Det samme m√• den britiske dronningen ha ment ettersom Brian Cox ble hedret med Order of the British Empire (OBE) i fjor.¬† Brian Cox har alts√• appell ut over den yngre garde !

√ėgim og Ormestad var underholdende formidlere av naturvitenskap, men ble de forbilder ? (kilde: yr.no)

¬†Underholdende, popul√¶rvitenskapelige programmer p√• TV er ikke nok til at unge velger realfag.¬† Ogs√• her til lands har vi hatt eminente formidlere av vitenskap uten at dette har medf√łrt s√¶rlig √łkt interesse for realfag.¬† Hva er s√• kjernen i Bian Cox-effekten ? Rent bortsett fra √• skape entusiasme for naturvitenskap er Bian Cox en person som de unge √łnsker √• identifisere seg med. De kan alts√• forestille seg selv inn i hans rolle. Mange ypperlige formildere av forskning og realfag appellerer ikke akkurat til det. Vi trenger alts√• ikke bare lysende formidlere ‚Äď vi trenger forbilder¬† !

Alle synspunkter som kommer til utrykk i denne bloggen tilhører forfatteren eller den enkelte kommentator, og er ikke utrykk for Universitetet i Bergens offisielle holdning eller politikk med mindre dette er spesielt anmerket.