Arkiv for august, 2011

Overproduksjon av PhD-kandidater ? Neppe !

28 august, 2011

I avisen Universitas advarte nylig Forskningsr√•dets direkt√łr Arvid Hall√©n og Forskerforbundets Jon Iddeng mot overproduksjon av kandidater med forskerutdanning (PhD-grad). De viser til Fagerbergutvalgets forslag om en markant √łkning i antallet kandidater med forskerkompetanse.

Doktorpromosjonen er et h√łytidelig akademisk rituale som blir gjennomf√łrt to ganger i √•ret. Foto: Bj√łrn Erik Larsen Copyright: Universitetet i Bergen<br><a href=http://www.uib.no/imagearchive/_78X8056.jpg >Vis orginal</a>

Doktorgradspromosjon h√łsten 2011 i H√•konshallen (Foto:Bj√łrn Erik Larsen, Universitetet i Bergen)

Aftenposten skiver i dag om ‚Äôknallt√łff kamp om de beste hodene‚Äô og viser bl. annet til Siemens-konsernets etablering av nytt senter for undervannsteknologi. Kompetanse er kritisk for at senteret skal lykkes og behovet for kandidater med master- og doktorgrad er stort. Konsernet er dermed ogs√• villig til √• avl√łnne deretter. Aftenposten forteller om begynnerl√łnn p√• mellom 800 og 900¬†000 kr for medarbeider med doktorgrad ‚Äď 250 til 300¬†000 kr mer enn begynnerl√łnn for medarbeidere med mastergrad.

Norsk n√¶ringsliv har i langt mindre grad ansatt kandidater med forskerutdanning enn n√¶ringslivet i land som Tyskland, Frankrike og USA. Forklaringene p√• det kan v√¶re mange. Medarbeidere med forskerutdanning vil uansett komme til √• bli avgj√łrende for den kompetanseintensive delen av norske n√¶ringsliv i √•rene fremover, noe ogs√• Fagerbergutvalget har p√•pekt.¬†¬†¬†¬†¬†¬†

– Vi har ogs√• et ansvar for de vi inviterer til √• ta en doktorgrad, sier Hall√©n til Universitas. Hall√©n har naturligvis rett; opptrapping i antallet forskerutdannede m√• skje i n√¶r dialog med arbeidsmarkedet. Arbeidsmarkedet er imidlertid i denne sammenheng snarere n√¶ringslivet enn universitets- og h√łgskolesektoren selv.

Velkommen til realfagsstudentene ved Universitet i Bergen !

15 august, 2011

I dag hadde jeg gleden av √• ta imot rundt 700 nye realfagsstudenter til Universitetet i Bergen –¬†dette er godt nytt for kunnskapsnorge ! Grieghallen¬†er alltid¬†en flott ramme rundt v√•rt f√łrste m√łte med studentene. Stor takk til alle i studieadministrasjonen¬†ved fakultetet for str√łmlinjeformet studentmottak og alle ‘eldre’ studenter som stiller opp som faddere.¬†¬†

Talen til studentene  i Grieghallen kan du lese nedenfor:

_________________________

Kjære alle sammen,

¬†det et privilegium og en stor glede √• f√• √łnske nye studenter velkommen til fakultetet v√•rt og til realfagsstudier ved Universitetet i Bergen.¬†¬†

‚ÄĚDet er de unge som skal skape fremtiden og gj√łre verden til et bedre sted √• leve i.‚ÄĚ

Disse ordene tilh√łrer Fritjof Nansen, en av Norges fremste forskere og internasjonalt respektert humanist. Spesielt i dag er det godt √• ha med seg Nansens ord i m√łte med dere, v√•re nye studenter. Denne uken og neste vil en rekke studiesteder og skoler landet over ta fatt p√• et nytt semester. Og ved sv√¶rt mange av disse vil stoler st√• tomme etter de forferdelige hendelsene p√• Ut√łya. Ogs√• Universitetet i Bergen har mistet en av sine studenter og andre er s√•ret. Det er derfor spesielt sterkt i dag √• f√• √łnske velkommen s√• mange unge som skal f√• ta fatt p√• en ny livsfase her ved v√•rt universitet.¬†

¬†‚ÄĚKunnskap, kritisk refleksjon, kildekritikk, vitenskaplig metode og meningsbryting – det er kjerneverdier i h√łyere utdanning og forskning. Dette er ogs√• verdiene som skaper motvekt mot fordommer og kunnskapsl√łshet og som kan ende i frykt og hat.‚ÄĚ Dette sa statsr√•d Tora Aasland under en pressekonferanse nylig i forkant av studiestart. V√•r m√•lsetning er √• utdanne kunnskapsrike, reflekterte og engasjerte unge til aktiv deltakelse i yrkes- og samfunnsliv. Det er en oppgave vi tar p√• st√łrste alvor. Ved √• velge oss som studiested har dere gitt oss en betrodd oppgave ‚Äď og vi har tenkt √• innfri. H√ły studiekvalitet er prioritert hos oss. Vi er stolt over √• v√¶re et av de fremste universitetene i Europa med forskning i toppklasse ogs√• innen realfagene. V√•r undervisning er forskningsbasert ‚Äď dvs at l√¶rerne hos oss ikke bare formidler kunnskap, men deltar ogs√• aktivt i √• utvikle kunnskap p√• sine omr√•der. Jeg h√•per at dere i l√łpet av studiet vil fasineres av √• f√• dr√łfte sp√łrsm√•l og problemstillinger med de som faktisk tar frem ny kunnskap og innsikt. Tidligere i √•r gjennomf√łrte universitetet en kartlegging av utdanningenes relevans og samfunnets behov. En av hovedkonklusjonene i rapporten er at: ‚ÄĚArbeidsgivernes vurderinger av kandidatene fra UiB er gjennomg√•ende positive. S√¶rlig f√•r kandidater med naturvitenskapelig bakgrunn positive vurderinger.‚Ä̬† Faglig og teoretisk kunnskap, evne til √• tilegne seg ny kunnskap, kritisk tenkning og analytiske ferdigheter bed√łmmes sv√¶rt h√łyt hos v√•re kandidater.¬†

Noen av de nye informatikkstudentene samlet til klassem√łte

Realfaglig kompetanse er etterspurt. Ogs√• myndighetene v√•re har ved flere anledninger p√•pekt behovet for √• utdanne flere realisert, b√•de til offentlig og privat sektor. S√¶rlig stort er behovet for l√¶rere med solide kunnskaper i realfag. Hos oss har vi for andre √•r p√• rad hatt en √łkning i s√łkere til v√•re studier p√• ca. 10%. Det er godt med hensyn til samfunnets behov for realfagsutdannende.¬† Kunnskap er n√łkkelen til fremtidens verdiskapning, og statsminister Jens Stoltenberg understreket i en nytt√•rstale at det er ‚ÄĚ..hverandres kunnskap vi skal leve av i framtiden.‚ÄĚ V√•r ambisjon er at dere skal st√• godt rustet til ogs√• √• arbeide med de store og globale utfordringene i samfunnet, slik som energi, mat og klima. Da trengs solide fagkunnskaper. Engasjement i verdens globale utfordringer er en flott motivasjon, men like viktig er det √• la seg fascinere av naturen og fenomenenes kompleksitet. Undring for undringens egen del er en av v√•re kjerneverdier.

Realfag er en sentral del av v√•r kulturarv. Dere skal ikke bare tilegne dere faktisk kunnskap, men ogs√• evne til kritisk tenkning og refleksjon.¬† Ny teknologi og innsikt kan bidra til √• l√łse en rekke av v√•re st√łrste utfordringer, men kunnskap og teknologi kan ogs√• misbrukes. Realfagstudier m√• derfor ogs√• bli en dannelsesreise. Leon Borstein ‚Äď rektor ved Bard College, er ogs√• ut√łvende musiker og dirigent for The American Symphony Orchestra ‚Äď han har innf√łrt det han kaller The Citizen Science Program for sine kunstfagstudenter ved Bard College.¬† Borstein sier at: ‚ÄúThe most terrifying problem in American university education is the profound lack of scientific literacy.‚ÄĚ Borstein understreker at mangel p√• realfaglig innsikt og kunnskap er begrensende for den demokratiske debatt i et moderne samfunn.

Flere enn noen gang av dere vil g√• til et arbeidsliv som er globalt og i h√łyeste grad internasjonalt. Ogs√• v√•rt fakultet er internasjonalt ‚Äď b√•de med hensyn p√• forskningssamarbeid, v√•re ansatte professorer og studentutveksling. Jeg er sikker p√• at v√•r internasjonale profil ogs√• vil v√¶re nyttig for dere i forberedelsene til et globalisert yrkesliv.

Studenttilv√¶relsen representere en ny, utfordrende og spennende fase i deres liv. ¬†Som studenter vil dere v√¶re langt friere enn som skoleelever. Og med frihet f√łlger ansvar. S√•, ta ansvar – dyrk livet gjennom kunnskap ‚Äď det skylder dere dere selv ! ¬†Dyrk livet gjennom kunnskap ogs√• for de som ikke fikk anledning til √• virkeliggj√łre sine dr√łmmer.

Jeg vil be om at så mange som mulig av dere finner veien til Museplass i morgen hvor vi både skal minnes de som så brutalt mistet live og markere studiestart for alle våre nye studenter ved å synge Nordahl Griegs ’Til ungdommen’.

 

Velkommen som realfagsstudenter ved Universitet i Bergen !

Kunnskapsbasert politikk

7 august, 2011

Dagens N√¶ringsliv trykket l√łrdag denne uken et debattinnlegg om kunnskapsbasert politikk signert undertegnede.¬† Innlegget er kun tilgjendelig¬†i DNs papirutgave; jeg gjengir derfor innlegget her p√• dekanbloggen.

 ____________________

Politikk utformes med utgangspunkt i ideologier, gjennom dialog og etter innspill fra bl. annet lobbyister, eksperter og andre kunnskapsakt√łrer. Sophie Sutcliffe og Julius Court ved tenketanken Overseas Development Institute (ODI), London, skriver i en rapport i 2005 at omlegging til kunnskapsbasert politikk var en viktig del av dav√¶rende statsminister Tony Blairs moderniseringsprosjekt. Kunnskapsbasert politikk ble antatt √• gi bedre resultater enn mer ideologisk drevete beslutninger.

Evidence-Based Policymaking: Insights from Policy-Minded Researchers and Research-Minded Policymakers

Bogenschneider og Corbett har skrevet boken for den som mener at politisk styring b√łr v√¶re tuftet p√• etablert vitenskapelig kunnskap og innsikt, skriver forlaget om boken ‚ÄĚEvidence-Based Policymaking: Insights from Policy-Minded Researchers and Research-Minded Policymakers‚ÄĚ. Forskere og andre kunnskapsakt√łrer som fortviler over at etablert og tilgjengelig kunnskap ikke tas med i politiske beslutninger i st√łrre grad vil ha nytte av √• lese denne.

I fjor skrev Aftenposten om Sintef-forskeren som av Arbeidsdepartementet ble fors√łkt presset til √• endre sine konklusjoner i en forskningsrapport om sykefrav√¶r. Tilfellet er ikke enest√•ende i f√łlge en unders√łkelse utf√łrt av Forskerforbundet. – Urovekkende, uttalte Jon Iddeng, r√•dgiver i Forskerforbundet, i en kommentar til Aftenposten. Statsr√•d Tora Aasland inns√• umiddelbart alvoret i saken og sendte brev til samtlige statsr√•der hvor hun opplyser om grunnleggende forskningsetiske prinsipper og at forskning m√• og skal v√¶re fri og uavhengig ‚Äď f√łrst da vil forskning kunne bidra til reell kunnskapsutvikling.

Akademikere har i en viss grad hatt et ambivalent forhold til forskningssamarbeid med industri, nettopp av frykt for √• miste sin integritet som uavhengige kunnskapsakt√łrer. S√¶rlig farmas√łytiske industri har tidligere hatt ord p√• seg for √• fors√łke √• p√•virke forskningsresultater.¬† I dag erkjenner alle parter at dette ikke bare er uetisk, men ogs√• uhensiktsmessig.¬† Akademia og industri har forlengst etablert klare regler og retningslinjer for forskningssamarbeid som b√•de ivaretar n√¶ringslivets behov for forskningsresultater og forskningens frie og uavhengige stilling. ¬†Dersom forskning skal kunne bidra til kunnskapsbasert politikk m√• tilsvarende forst√•else og relasjoner etableres mellom akademia og offentlig sektor.

Forskere som arbeider innen samfunnsmessig viktige omr√•der som klima, energi og helse vil ofte finne at de blir akt√łrer i det politiske landskapet ‚Äď frivillig eller ikke. Da er det viktig √• ha innsikt i politiske prosesser og hvordan politikk utmeisles.¬† Ikke minst er det viktig √• forst√• sin egen rolle som forsker og som akt√łr i kunnskapsbasert politikk.¬† De nasjonale forskningsetiske komiteer har utarbeidet etiske retningslinjer for forskere og forskning. I disse understrekes betydningen av gi beslutningstakere ‚Äôgod forst√•else av kunnskapen i sin kontekst‚Äô, samt kommunisere usikkerhet og risiko forbundet med forskningsfunn. Dette er en del av samfunnsoppdraget universitetene nok ikke har skolert sine forskere tilstrekkelig i.

Fors√łket p√• √• p√•virke Sintef-forskerens konklusjoner og andre tilsvarende tilfeller viser at kunnskapsbasert politikk nok ligger et stykke frem i tid. Sutcliffe og Court skriver at den britiske regjeringen iverksatte en rekke tiltak for √• fremme kunnskapsbasert politikk; ett av disse var √• etablere faste arenaer for kommunikasjon mellom politiske beslutningstakere og forskere. Det norske Lagtinget ble avviket i 2009. Lagtingssalen st√•r dermed ubrukt og ville blitt en utmerket arena for diskusjoner mellom politikere og forsker og andre kunnskapsakt√łrer. Den britiske statsministeren har sitt eget vitenskaps- og teknologir√•d som blant annet gir statsministeren r√•d om hvordan forskningsresultater og vitenskapelige anbefalinger best kan brukes i utforming av kunnskapsbasert politikk. ¬†I tillegg har den britiske regjeringen sin egen forskningsr√•dgiver ‚Äď ‚Äôthe chief scientist‚Äô ‚Äď som skal bidra til at politiske beslutninger er tuftet p√• best mulig tilgjengelig kunnskap og robuste argumenter. Ogs√• den amerikanske presidenten har sin egen forskningsr√•dgiver med tilsvarende mandat.

Norske statsr√•der og andre politiske beslutningstakere burde kunne ha god nytte av tilsvarende dialoger med forskere og andre kunnskapsakt√łrer i utmeislingen av sin politikk.¬† Kunnskapsbasert politikk kan imidlertid bare oppst√• dersom politiske beslutningstakere og kunnskapsakt√łrer eksponeres for hverandre.

‚ÄĚDet er de unge som skal skape fremtiden‚ÄĚ

3 august, 2011

Vitenskapsmannen og humanisten Fritjof Nansen i arbeid ved Bergen Museum. Foto: Bildesamlingene, UiB

Flere tusen engasjerte unge vil om f√• dager samles p√• Mus√©plass for √• markere starten p√• sine studier ved Universitetet i Bergen. Denne dagen gir de samtidig universitetet en betrodd oppgave: √• forberede kunnskapsrike, reflekterte og engasjerte unge til aktiv deltakelse i yrkes- og samfunnsliv. Dette er en oppgave vi tar p√• st√łrste alvor. ‚ÄĚDet er de unge som skal skape fremtiden og gj√łre verden til et bedre sted √• leve i.‚ÄĚ Ordene tilh√łrer vitenskapsmannen og humanisten Fritjof Nansen. ¬†Nansen var mer enn polfarer; han utf√łrte blant annet internasjonalt banebrytende forskning innen neurobiologi ved Bergen Museum. Det er derfor naturlig √• samle v√•re nye studenter p√• Mus√©plass n√•r studiestart skal markeres.

Ut√łya samlet hundretalls samfunnsengasjerte unge til leir, unge som ogs√• √łnsket √• ‚ÄĚgj√łre verden til et bedre sted √• leve i‚ÄĚ, unge som levendegjorde Nansens ord. Tragedien fratok imidlertid s√• alt for mange muligheten til skape den fremtiden de var s√• sterkt engasjer i √• forme.

Nansens ord er et godt utgangspunkt for arbeidet med v√•r betrodde oppgave. V√•r ambisjon er √• utdanne samfunnsengasjerte unge. Studentene skal v√¶re godt rustet til √• arbeide med de store og globale utfordringene i samfunnet, slik som helse, energi, mat og klima.¬† Faktisk kunnskap og ferdigheter p√• h√łyt niv√• er da sv√¶rt avgj√łrende. Minst like viktig er imidlertid evne til kritisk tenkning og refleksjon. Spr√•k, historie og matematikk er alle praktisk nyttige fag, men ogs√• eksempler p√• fag som st√•r sentralt i v√•r kulturelle utvikling og allmenne dannelse. Dannelse er v√•rt fremste bidrag til en kunnskapsrik, reflektert og samfunnsengasjert ungdom.

Alle synspunkter som kommer til utrykk i denne bloggen tilhører forfatteren eller den enkelte kommentator, og er ikke utrykk for Universitetet i Bergens offisielle holdning eller politikk med mindre dette er spesielt anmerket.