Juks i forskning – uvesentlig ?

Torsdag denne uken lanserte Humanist Forlag boka Juks av forfatter, forskningsjournalist og høgskolelektor Erik Tunstad.

Eirk Tunstad er en meget leseverdig skribent og forfatter. Som redaktør for forskning.no og nå fast bidragsyter til Morgenbladet har han lagt lista for norsk forskningsjournalistikk på et fortjenestefullt høyt nivå. Tidligere har han bl. annet utgitt boken Darwins teori og er nå aktuell med boken Juks. Her tar han for seg alt fra det mest patetiske til det mest spektakulære forskningsfusk vitenskapshistorien kjenner til.

I samtale med bl. annet Verdibørsen, NRK P1, denne uken sier Tunstad at forskningsjuks sjelden er av større viktighet; ikke fordi forskning og forskningsresultatene ikke er av betydning, men fordi historien nettopp viser at forskningsjuks blir avslørt før eller senere.  Selv om jeg er tilbøyelig til å være enig med forfatteren bør det legges til at vi tross alt kun har kunnskap om de sakene hvor juksemakeren faktisk er avslørt !

I en kronikk om forskningsfusk og kultur i Morgenbladet fremholder jeg at vi neppe kan avverge det mest spektakulære av forskningsfusk. Sannsyneligheten for at disse blir oppdaget er imidlertid høy fordi det ofte handler om fusk hvor resultatene er av stor viktighet og dermed gjenstand for nøye granskning av fagfeller og videre forskning.  Hva så med det mindre spektakulære – for eksempel å ’pynte på data’ slik at de stemmer med forskerens oppfatning av tingenes tilstand ? Siden all ny forskning bygger på tidligere forskning kan juks som i seg selv er ubetydelig likevel være med å underbygge en forståelse som er feilaktig.  Denne type juks er trolig mye mer utbredt og langt vanskeligere å oppdage. Selv forskningsfusk som ikke får konsekvenser er alvorlig fordi det bryter så fundamentalt med hva forskning står for: kritisk granskning av eksisterende kunnskap.

Forskningsjuks vil alltid være vitenskapelig selvmord for den enkelte forsker. Verre enn som så er det at forskningsjuks bryter ned tilliten til forskning og vitenskap.   Forskningsfusk er derfor aldri uvesentlig – kanskje ikke når det gjelder det enkelte resultat, men for forsknings integritet og  for vitenskap som institusjon.

Skriv et svar

Alle synspunkter som kommer til utrykk i denne bloggen tilhører forfatteren eller den enkelte kommentator, og er ikke utrykk for Universitetet i Bergens offisielle holdning eller politikk med mindre dette er spesielt anmerket.