“Most PhD students is not going to becoming academics”

David Willets, Minister of Science and Universities

Tidligere denne uken arrangerte organisasjonen Science is Vital’ debattmøte om unge forskeres karrieremuligheter i Storbritannia. Science is Vital’ er en gruppering britiske forskere som arbeider mot kutt i offentlig forskningsfinansiering og de samfunnsmessige konsekvensene dette medfører. Statsråd for forskning og universiteter, David Willetts, erkjenner at karrieremulighetene er begrenset på tross av stort behov for høyt utdannede akademikere. Statsråden har lovet å skjerme forskning og høyere utdanning fra de kutt som offentlig sektor i Storbritannia ellers gjennomgår. Dette håper han bl. annet skal ha positiv effekt for karrieremulighetene.

Margaret Harris, PhD, Durham University, påpeker det åpenbare statsråden ikke berører i sin innledning om karrieremulighetene: “Most PhD students is not going to becoming academics”.  Hun etterspør hva som kan gjøres for å tilpasse forskerutdanning til det faktum at de fleste doktorgradskandidater ikke skal jobbe innenfor universitets- og høgskolesektoren, men innen industri og næringsliv.

Ved vårt fakultet utdannes 70-80 nye doktorer årlig. Dette er langt flere enn det som trengs for å opprettholde vår egen vitenskapelige stab.  De færreste av disse kan dermed forvente seg en karriere som universitetsansatt. Det er heller ikke ønskelig at majoriteten forblir hos oss. Mobiliteten av norske forskere er svært lav og kandidater utdannet hos oss bør kunne betrakt Norden – i det minste – som sitt potensielle arbeidsmarket.  Jeg har tidligere påpekt i en kronikk i BT om kunnskap som nøkkelen til fremtidens verdiskapning at vi trenger langt flere kandidater med forskerutdanning i industri og næringsliv. I land hvor privat sektor bruker vesentlig større summer på forskning og utvikling er det også langt flere arbeidstakere med forskerutdanning innen industri og næringsliv. Våre doktorgradsstudenter må i større grad orientere seg mot en karriere som forsker innen den kunnskapsintensiv delen av næringslivet.

Margaret Harris stiller spørsmål om utdanningen er tilpasset det arbeidsliv de fleste forskere utdanner seg til – altså det kunnskapsintensive næringsliv.  Hovedårsaken til at karrieremulighetene i norsk privat sektor er begrenset for kandidater med forskerutdanning er trolig i liten grad innholdet i utdanningen. Snarer har vi vært for lite flinke til å vise næringslivet hvilken nytte de kan ha av doktorgradsutdannede ansatte. Et nærmere samarbeid med næringsliv om forskning og utdanning– særlig gjennom ordningen med nærings-PhD – er trolig det viktigste enkelttiltak for å bedre karrieremulighetene for våre aller høyeste utdannende kandidater.

Debatten i regi av ‘ Science is Vital’ følger du her.

Skriv et svar

Alle synspunkter som kommer til utrykk i denne bloggen tilhører forfatteren eller den enkelte kommentator, og er ikke utrykk for Universitetet i Bergens offisielle holdning eller politikk med mindre dette er spesielt anmerket.