Internasjonalisering – arven etter forskeren Fritjof Nansen

Styret ved UiB vedtok denne uken ny strategisk plan. Her slås det fast at UiB skal styrke sin posisjon som internasjonal anerkjent forskningsuniversitet. Styret har derfor i tillegg vedtatt egen handlingsplan for internasjonal samhandling

UiB er ikke alene om å innse at internasjonal samhandling er avgjørende for å lykkes innen forskning, utvikling, innovasjon og høyere utdanning.  Nærings- og handelsminister Trond Giske slår fast at ny kunnskap i all hovedsak utvikles utenfor vårt lands grenser og sier til Norges Forskningsråd – Temahefte Verdiskapning – at: ”Derfor er det viktig, både for bedrifter og forskningsmiljøer ved universitetet og institutter, å satse tungt på internasjonalisering i eget forskningsarbeid.”

Fritjof Nansen - en banebrytende hjerneforsker som forstod betydningen av internasjonalisering av forskning lenge før dette ble et tema innen akademia. (Foto: Bildesamlingene, UiB)

Nå skal det sies at forskningsmiljøene i Bergen har en rik tradisjon for internasjonal orientering. I et meget leseverdig essay i Morgenbladet om Fritjof Hansens forskningsvirksomhet ved Bergen Museum skriver UiO-rektor Ole Petter Ottersen i Morgenbladet at: ” Han forstod betydningen av internasjonalisering lenge før ordet var oppfunnet og reiste til Pavia i Italia for å lære seg en ny metode ble avgjørende for hans forskning.”  

Også ved vårt eget fakultet har vi vedtatt ny strategisk plan som nå skal settes ut i livet Strategien har fått navnet ’Nye tider – nye utfordringer – nye løsninger’. I denne har vi ikke internasjonalisering som eget tema; snarere har vi valgt å la internasjonalisering gjennomsyre hele vår strategiske tekning – både innen utdanning og forskning.  Vår aktivitet er i aller høyeste grad internasjonalt orientert allerede:

– våre forskningsresultater publiseres neste utelukkende i internasjonale tidsskrifter

– forskningsgruppene har stort internasjonalt nettverkt og samarbeider internasjonalt om konkrete forskningsprosjekter og bruk av infrastruktur

– stort antall avtaler om forsknings- og utdanningssamarbeid på institutt og fakultetsnivå med utenlandske institusjoner

– vi tilsetter i økende grad vitenskapelig personale fra utlandet

– majoriteten av våre nye PhD-studenter kommer fra utlandet 

At vi allerede er internasjonalt orientert betyr ikke at vi ikke skal videreutvikle denne dimensjonen som en av våre viktigste strategiske fortrinn. Vi må imidlertid ballansere vår internasjonale orientering mot vårt nasjonale og regionale ansvar. Fortsatt er det slik at våre bachelorstudenter i størst grad rekrutteres fra vestlandet. Jeg er imidlertid sikker på at fremtidens studenter snarere vil søke studier på grunnlag av profil og innretning snarere geografi.  Da vil også en internasjonal orientering på våre bachelorstudier være ett av våre fortrinn.

Skriv et svar

Alle synspunkter som kommer til utrykk i denne bloggen tilhører forfatteren eller den enkelte kommentator, og er ikke utrykk for Universitetet i Bergens offisielle holdning eller politikk med mindre dette er spesielt anmerket.