Stortinget ønsker ikke å styrke finansieringen av realfags- og teknologistudier.

Stortinget avviste forslaget om å styrke finansieringen av realfags- og teknologistudier. Dette ble resultatet da forslag fra mindretallet i Kirke-, utdannings-, og forskningskomiteen (KUF) ble behandlet i Stortinget torsdag 17. februar.

I fjor la statsrådene Aasland og Halvorsen frem en strategi for styrking av nettopp realfag og teknologi. Planen fikk det løfterike og ambisiøse navnet ’Realfag for framtida’. Statsrådene peker på at realfag og teknologi ”skaper arbeidsplasser og gir viktige bidrag til helse og velferd” og at denne type kompetanse vil være ”av grunnleggende betydning for innovasjon og omstilling og for å sikre at vi også i framtida har et kunnskapsbasert samfunn som hevder seg i internasjonal konkurranse”.  Ambisjonene var altså å imøtekomme samfunnets stadig økende behov for kompetanse i realfag og teknologi.

Statsråd Aasland besøker det nye senter for lakselusforskning under ledelse av prof. Frank Nilsen

Utdanning i realfag og teknologi er imidlertid dyrt. Særlig kostnadskrevende er utdanning hvor laboratoriearbeid, feltstudier og tokt inngår som en sentral del av undervisningen.  Studenter i molekylærbiologi forbruker små molekyler til store summer i laboratoriet, geologistudenter reiser på tokt for å lære seg å undersøke havbunnen på jakt etter nye oljeressurser, og nanoteknologistudenter må ha tilgang på ultrarene rom når nye nanopartikler skal lages.  Tungregnemaskiner benyttes i alt fra kjemi- til geofysikkstudier. Utstyrs- og ressursintensive studier i realfag og teknologi koster derfor jevnt over mer enn det departementet legger til grunn i sine kostnadskategorier for realfags- og teknologistudier. Mindretallet i KUF-komiteen fremmet derfor forslag om å styrke finansieringen av studier i realfag og teknologi ved universiteter og høyskoler. I praksis kan dette skje ved å innplassere realfags- og teknologistudier i en høyere kostnadskategori enn i dag. Dette ønsker ikke flertallet i KUF-komiteen og argumenterer med at ”en heving i kategori for realfag og teknologi medfører betydelige kostnader.” Men kostnadene ved utstyrs- og ressursintensive realfags- og teknologistudier er der allerede; spørsmålet er hvem som skal ta regningen. 

”Regjeringen har prioritert opprettelsen av nye studieplasser for å møte de store ungdomskullene som kommer inn i høyere utdanning og sikre samfunnet kompetent arbeidskraft i framtida”, skiver flertallet i KUF-komiteen videre i sine merknader til forslaget. Dette er vel og bra, men medfører bare flere studenter dersom de faktiske kostnadene blir dekket inn.  Den mest kostbare undervisningen i realfag og teknologi lar seg ikke gjennomføre uten at eksempelvis eksterne forskningsmidler dekker inn deler av undervisningskostnadene eller at industri og næringsliv bidrar økonomisk. Samarbeid med næringsliv om utdanning er i seg selv positivt, men må komme som et supplement til det offentlig finansierte utdanningstilbudet.

Nanofysikklaboratoriet ved UiB ledelse av prof. Bodil Holst

Flertallet i KUF-komiteen uttaler at: ”Det er viktig for regjeringen med en solid finansiering av de nye studieplassene for å sikre kvaliteten samtidig som man øker volumet i sektoren”. Solid finansiering – i den betydningen at reelle kostnader inndekkes – er viktig, men ikke bare for nye studieplasser. Også for eksisterende studieplasser er det avgjørende at finansieringen er bærekraftig. Alternativet vil være å gjøre den mest kostnadskrevende undervisningen billigere ved å kutte praktisk laboratoriearbeid, feltstudier og tokt.  Dette vil imidlertid forringe kvaliteten og vil være i direkte strid med regjeringens uttalte målsetning om kvalitetshevning i realfaglige og teknologiske utdanninger. En annen løsning vil være å redusere antall studieplasser innen utstyrs- og ressurskrevende utdanninger, som for eksempel nano- og mikroelektronikk og petroleumsteknologi, til fordel for studieplasser innen mindre ressurskrevende fagområder. Dette alternativet er imidlertid like lite tiltalende som det forrige, da dimensjonering av antall studieplasser etter et slikt prinsipp ikke vil være i tråd med samfunnsbehovene.

Som ansvarlige for forskningsbasert utdanning innen realfag og teknologi ved landets største universiteter er vi fullt ut innforstått med de politiske myndigheters soleklare rett og plikt til å foreta prioriteringer innen offentlig utdanning. Vi forventer imidlertid et bedre samsvar mellom vedtatte strategier og tiltak. Vi ønsker å gi nasjonen den kompetansen fremtiden trenger. Stortingets vedtak om ikke å styrke finansieringen av realfags- og teknologistudier samsvarer dårlig med målsetningen statsrådene Aasland og Halvorsen satte seg i ’Realfag for framtida’. Våre muligheter til å bidra til å oppfylle målsetningen er med dette blitt klart svekket.

__________________________

En forkortet versjon av dette innlegget signert realfags- og teknologidekanene ved UiB, UiO, UiT og NTNU er trykket i Aftenposten.

2 kommentarer til “Stortinget ønsker ikke å styrke finansieringen av realfags- og teknologistudier.”

  1. Dekanstøtte til realfagsforslag | Tord Lien Svarer:

    […] På fredag den 1. mars skrev 8 dekaner (fakultetsledere) leserinnlegg i Aftenposten til støtte for ett FrP forslag! Dette kan ikke sies å være annet enn historisk. Jeg anbefaler forøvrig å lese det uredigerte innlegget på Universitetet i Bergens dekanblogg. […]

  2. dekanbloggen Svarer:

    Statsråd Tora Asland svarer på dekanenes innlegg i Aftenposten:
    http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article4052496.ece

Skriv et svar

Alle synspunkter som kommer til utrykk i denne bloggen tilhører forfatteren eller den enkelte kommentator, og er ikke utrykk for Universitetet i Bergens offisielle holdning eller politikk med mindre dette er spesielt anmerket.