Arkiv for mars, 2011

‚ÄėScience and innovation are central to the United Kingdom’s economic growth and recovery‚Äô,

24 mars, 2011

det sier Storbritannias finansminister George Osborne i flg Nature News. Finansministeren budsjettforslag omfatter bl. annet 100 million pund til styrking av forskningsinfrastruktur. ¬†Rett nok var Storbritannias forskningsbudsjett magrere i fjor, men – som den eneste sektoren – spart for kutt. ‚ÄôExtra cash a boost for science and engineering‚Äė, sier Imran Khan, direkt√łr for Campaign for Science and Engineering i Storbritannia.

Per Brandtz√¶g stilt sp√łrsm√•l om hvem som bestemmer i norsk forskning i en kronikk i Morgenbladet tidligere i √•r.¬† Ikke overraskende utpeker han verken statsr√•d Aasland, statssekret√¶r Lekve eller Arvid Hallen, direkt√łr i Forskningsr√•det, som den viktigste premissleverand√łr for norsk forskning; svaret var snarere finansminister Sigbj√łrn Johnsen.¬† Desto viktigere er det at v√•r finansminister kommer til samme erkjennelse som Storbritannias George Osborne ‚Äď og tar konsekvensen av det !

Tysklands forsvarsminister måtte gå etter forskningsfusk

7 mars, 2011

Morgenbladet skriver denne uken om statsråd zum Gutenberg, forsvarminister i Tyskland, som er tatt i plagiat under arbeidet med sin egen doktorgrad. Etter massivt press fra tusenvis av akademikere og studenter måtte altså zum Gutenberg trekke seg fra sin statsrådspost. Avisen Allgemeine Zeitung skriver, ifg Morgenbladet, at saken aldri handlet om mangel på referanse og kildehenvisninger, men sannferdighet og troverdighet.

Sannferdighet og troverdighet er selve kjerneverdiene som vitenskap og forskning st√•r og faller med. Forskerutdanningen m√• derfor kompromissl√łst formidler disse verdiene til v√•re studenter. Ogs√• hos oss har det v√¶rt eksempler p√• plagiat, noe som forteller meg at en sunn forskningskultur bygges gjennom kontinuerlig p√•g√•ende prosesser.¬† Jeg har tidligere skrevet en kronikk i Morgenbladet om forskningskultur og ‚Äďfusk, hvor jeg understreker behovet for √• bygge sunne forskningskulturer. Dette er viktigere enn noen sinne siden forskning m√• og skal v√¶re kompetitiv.¬† Dersom en kompetitiv forskningskultur f√•r utvikle seg uten at kjerneverdier som sannferdighet og troverdighet samtidig bygges inn vil forskningsfusk lettere forekomme.

Ogs√• brukere av forskningsresultater m√• oppdras i forskningens kjerneverdier. I den senere tid har vi sett flere eksempler p√• at bl. annet offentlige etater fors√łker √• manipulere forskningsresultater og ‚Äďkonklusjoner. Dersom en √łnsker seg kunnskapsbaserte beslutninger er naturligvis en slik praksis helt uakseptabel. Forskningsministeren har da ogs√• g√•tt i rette med slik adferd.¬† Dette viser at kunnskap om forskningens kjerneverdier er viktig ikke bare hos forskerstudenter, men ogs√• de som benytter, formidler og kommenterer forskningsresultater og ‚Äďkonklusjoner.

Det finns ett grundläggande systemfel i Sveriges nuvarande forskningsfinansiering,

3 mars, 2011

det skriver Professor Bo Ahrén, dekanus ved Lunds universitet, i en kronikk på Newmill.se.  Han viser til at mesteparten av svensk forskning finansieres via eksterne kilder med kort tidshorisont samtidig som grunnbevilgningene til fakultetene svekkes. Konsekvensen er at forskere i mindre grad satser på langsiktige og potensielt nyskapende forskning og at ’Sverige bara driver forskning som är more of the same’, skriver Ahrén. Han er bekymret for at ’verkligt banbrytande forskningsupptäckterna, de som verkligen kommer samhället till godo, sker i helt andra delar av världen’.

M√•lsetningen for v√•rt fakultet er √• √łke eksternfinansierte forskningsaktivitet de n√¶rmeste √•rene ut fra den antagelse at forskningsbudsjettene fra Kunnskapsdepartementet ikke vil √łke nevneverdig. St√•r vi da i fare for √• stimulere inkrementell ‚Äď eller ‚Äômore-of-the-same‚Äô forskning ‚Äď snarere enn reel nyskapende forskning ?¬† Ikke n√łdvendigvis; dersom den eksterne finansieringen er langsiktig og tildeles p√• grunnlag av vitenskapelig kvalitet vil den gi oss et reelt handlingsrom som en defensiv grunnbevilgning ikke evner. ¬†Det m√• likevel v√¶re en rimelig balanse mellom eksternfinansiert forskning og forskning finansiert over grunnbevilgningen. ¬†Ved v√•rt fakultet er ca. 40% av all forskning eksternt finansiert ‚Äď m√•lsetningen vil v√¶re √• √łke denne til rundt 50%. ¬†Ved professor Ahr√©ns eget fakultet er situasjonen helt annerledes, men ganske typisk for svensk akademia:¬†i 1993 utgjorde eksternt finansiert forsking 50% av den totale forskningsaktiviteten; i 2009 var ekstern finansieringen √łkt fire ganger omfanget av forskning finansiert over grunnbevilgningen !

Konkurranseutsatt, ekstern forskningsfinansiering kan i aller h√łyeste grad fremme god forskning, men m√• v√¶re:

–¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬† langsiktig (3-4 √•r er for kort tidshorisont, vitenskapelige ‚Äôquick-wins‚Äô hemmer nyskapende forskning)

–¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬† tildeles p√• grunnlag av vitenskapelig kvalitet alene

–¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬†¬† ikke tematisk (begrenser nyskapning og konkurranse p√• grunnlag av kvalitet)

 Professor Bo Ahrén er ingen hvem-som-helst i Svensk forskning; med i overkant av 600 publiserte vitenskapelige artikler, mer enn 15 000 siteringer og en h-indeks på nær 60, er han en av Sveriges mest-publiserende forskere.

Stortinget √łnsker ikke √• styrke finansieringen av realfags- og teknologistudier.

3 mars, 2011

Stortinget avviste forslaget om å styrke finansieringen av realfags- og teknologistudier. Dette ble resultatet da forslag fra mindretallet i Kirke-, utdannings-, og forskningskomiteen (KUF) ble behandlet i Stortinget torsdag 17. februar.

I fjor la statsr√•dene Aasland og Halvorsen frem en strategi for styrking av nettopp realfag og teknologi. Planen fikk det l√łfterike og ambisi√łse navnet ‚ÄôRealfag for framtida‚Äô. Statsr√•dene peker p√• at realfag og teknologi ‚ÄĚskaper arbeidsplasser og gir viktige bidrag til helse og velferd‚ÄĚ og at denne type kompetanse vil v√¶re ‚ÄĚav grunnleggende betydning for innovasjon og omstilling og for √• sikre at vi ogs√• i framtida har et kunnskapsbasert samfunn som hevder seg i internasjonal konkurranse‚ÄĚ.¬† Ambisjonene var alts√• √• im√łtekomme samfunnets stadig √łkende behov for kompetanse i realfag og teknologi.

Statsr√•d Aasland bes√łker det nye senter for lakselusforskning under ledelse av prof. Frank Nilsen

Utdanning i realfag og teknologi er imidlertid dyrt. S√¶rlig kostnadskrevende er utdanning hvor laboratoriearbeid, feltstudier og tokt inng√•r som en sentral del av undervisningen.¬† Studenter i molekyl√¶rbiologi forbruker sm√• molekyler til store summer i laboratoriet, geologistudenter reiser p√• tokt for √• l√¶re seg √• unders√łke havbunnen p√• jakt etter nye oljeressurser, og nanoteknologistudenter m√• ha tilgang p√• ultrarene rom n√•r nye nanopartikler skal lages.¬† Tungregnemaskiner benyttes i alt fra kjemi- til geofysikkstudier. Utstyrs- og ressursintensive studier i realfag og teknologi koster derfor jevnt over mer enn det departementet legger til grunn i sine kostnadskategorier for realfags- og teknologistudier. Mindretallet i KUF-komiteen fremmet derfor forslag om √• styrke finansieringen av studier i realfag og teknologi ved universiteter og h√łyskoler. I praksis kan dette skje ved √• innplassere realfags- og teknologistudier i en h√łyere kostnadskategori enn i dag. Dette √łnsker ikke flertallet i KUF-komiteen og argumenterer med at ‚ÄĚen heving i kategori for realfag og teknologi medf√łrer betydelige kostnader.‚ÄĚ Men kostnadene ved utstyrs- og ressursintensive realfags- og teknologistudier er der allerede; sp√łrsm√•let er hvem som skal ta regningen.¬†

‚ÄĚRegjeringen har prioritert opprettelsen av nye studieplasser for √• m√łte de store ungdomskullene som kommer inn i h√łyere utdanning og sikre samfunnet kompetent arbeidskraft i framtida‚ÄĚ, skiver flertallet i KUF-komiteen videre i sine merknader til forslaget. Dette er vel og bra, men medf√łrer bare flere studenter dersom de faktiske kostnadene blir dekket inn.¬† Den mest kostbare undervisningen i realfag og teknologi lar seg ikke gjennomf√łre uten at eksempelvis eksterne forskningsmidler dekker inn deler av undervisningskostnadene eller at industri og n√¶ringsliv bidrar √łkonomisk. Samarbeid med n√¶ringsliv om utdanning er i seg selv positivt, men m√• komme som et supplement til det offentlig finansierte utdanningstilbudet.

Nanofysikklaboratoriet ved UiB ledelse av prof. Bodil Holst

Flertallet i KUF-komiteen uttaler at: ‚ÄĚDet er viktig for regjeringen med en solid finansiering av de nye studieplassene for √• sikre kvaliteten samtidig som man √łker volumet i sektoren‚ÄĚ. Solid finansiering ‚Äď i den betydningen at reelle kostnader inndekkes ‚Äď er viktig, men ikke bare for nye studieplasser. Ogs√• for eksisterende studieplasser er det avgj√łrende at finansieringen er b√¶rekraftig. Alternativet vil v√¶re √• gj√łre den mest kostnadskrevende undervisningen billigere ved √• kutte praktisk laboratoriearbeid, feltstudier og tokt.¬† Dette vil imidlertid forringe kvaliteten og vil v√¶re i direkte strid med regjeringens uttalte m√•lsetning om kvalitetshevning i realfaglige og teknologiske utdanninger. En annen l√łsning vil v√¶re √• redusere antall studieplasser innen utstyrs- og ressurskrevende utdanninger, som for eksempel nano- og mikroelektronikk og petroleumsteknologi, til fordel for studieplasser innen mindre ressurskrevende fagomr√•der. Dette alternativet er imidlertid like lite tiltalende som det forrige, da dimensjonering av antall studieplasser etter et slikt prinsipp ikke vil v√¶re i tr√•d med samfunnsbehovene.

Som ansvarlige for forskningsbasert utdanning innen realfag og teknologi ved landets st√łrste universiteter er vi fullt ut innforst√•tt med de politiske myndigheters soleklare rett og plikt til √• foreta prioriteringer innen offentlig utdanning. Vi forventer imidlertid et bedre samsvar mellom vedtatte strategier og tiltak. Vi √łnsker √• gi nasjonen den kompetansen fremtiden trenger. Stortingets vedtak om ikke √• styrke finansieringen av realfags- og teknologistudier samsvarer d√•rlig med m√•lsetningen statsr√•dene Aasland og Halvorsen satte seg i ‚ÄôRealfag for framtida‚Äô. V√•re muligheter til √• bidra til √• oppfylle m√•lsetningen er med dette blitt klart svekket.

__________________________

En forkortet versjon av dette innlegget signert realfags- og teknologidekanene ved UiB, UiO, UiT og NTNU er trykket i Aftenposten.

Forskningsrådet med ny SFF-utlysning

2 mars, 2011

Fakultetet har i dag 3 sentra for fremragende forskning (SFF) og har målsetning om minst like mange i kommende som for inneværende periode.

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet har pr. i dag 3 sentra for fremragende forskning (SFF): Bjerkenssenteret for klimaforskning, Center for integrated petroleum research (CIPR) og Senter for geobiologi. B√•de Bjerknessenteret og CIPR vil i l√łpet av 2012 avsluttes da SFF-perioden for disse er over. Klimaforskningen vil videref√łres blant annet gjennom Senter for klimadynamikk (SKD) som er under etablering. ¬†Senter for geobiologi er midtveis i sin periode og gjennomg√•r midtveisevaluering i disse dager.

Forskningsr√•det mener at SFF-ordningen har v√¶rt meget vellykket og gitt varige positive effekter, og viser til evaluering utf√łrt av NIFU-Step i fjor.¬† Blant annet med utgangspunkt i anbefalingene i denne rapporten lyser Forskningsr√•det ut en ny SFF-runde med oppstart 2013. De √łkonomiske rammene er ca. 155 mil kr, skriver Forskningsr√•det p√• sine nettsider.

Alle v√•re tre sentra har bidratt sv√¶rt godt til forskningsvirksomheten ved fakultetet og gitt oss en st√łrre internasjonal synelighet. ¬†Fakultetets m√•lsetning er minst √• opprettholde antallet SFF-er for neste periode. ¬†Utlysningen som Forskningsr√•det n√• er kommet med er derfor sv√¶rt viktig for oss. ¬†Vi m√• imidlertid belage oss p√• at konkurransen blir ytterligere skjerpet siden forrige s√łknadsrunde. De milj√łene som s√łkte, men ikke kom helt opp forrige gang m√• forventes √• ha l√¶rt mye av prosessen. Mens de milj√łene som har v√¶rt tilknyttet SFF – og som √łnsker √• sende inn s√łknader i denne omgangen – har mye erfaring de kan dra med seg inn i ny s√łknad. Skal s√łknader fra v√•rt fakultet f√• gjennomslag m√• de v√¶re sv√¶rt gode !

Som ved tidligere SFF-tildelinger er m√•lsetning n√• ogs√• √• gi mulighet til fokusert og langsiktig forskningsinnsats p√• h√łyt internasjonalt niv√•; kriteriet for tildeling vil v√¶re vitenskapelig kvalitet. Forskningsr√•det skriver videre i sine retningslinjer for tildeling at: ‚ÄĚSenteret skal bygges opp rundt forskere som allerede har vist at de har potensial for √• hevde seg p√• internasjonalt h√łyt faglig niv√•‚ÄĚ og at: ‚ÄĚVed bed√łmmelsen av senterets planer skal det legges st√łrre vekt p√• potensialet for nyskapende, vitenskapelig innsats, enn p√• den vitenskapelige produksjon til det vitenskapelige n√łkkelpersonell i tidligere karriere.‚ÄĚ

Fakultetet √łnsker √• legg inn resurser ‚Äď b√•de i form av egenandeler i nye SFF-er ‚Äď men ogs√• under selve s√łknadsutformingen. S√• langt har fakultetet mottatt i overkant av 10 skisser til mulige SFF-s√łknader. Potensialet for nyskapende forskning p√• h√łyt internasjonalt niv√• vil v√¶re s√¶rs viktig √• f√• frem i de s√łknadene som eventuelt¬† lykkes !

Alle synspunkter som kommer til utrykk i denne bloggen tilhører forfatteren eller den enkelte kommentator, og er ikke utrykk for Universitetet i Bergens offisielle holdning eller politikk med mindre dette er spesielt anmerket.