Med rett og plikt til å forske – men ikke alle forskere forsker

1 av 5 forskere forsker ikke skriver Aftenposten og viser til en undersøkelse fra Universitetet i Tromsø. UiT-rektor Jarle Aarbakke tror ikke situasjonen er annerledes ved de andre breddeuniversitetene, i følge Aftenposten. Professor Jan Fagerberg, leder av det regjeringsoppnevnte utvalget som skal studere om det er samsvar mellom forskningsinnsats og resultater, sier i en kommentar at undersøkelsen som UiT har foretatt er svært nyttig også for Fagerbergutvalgets arbeid.

Ved vårt fakultet har vi ikke foretatt tilsvarende analyse; DBH-databasen viser imidlertid at vi i 2009 genererte 1.8 publikasjonspoeng pr. vitenskapelig ansatt.  At det er store variasjoner innad i fakultetet er klart; Institutt for informatikk genererte 3.7 publikasjonspoeng, altså mer enn det dobbelte av fakultetsnittet. For Institutt for informatikk er det likevel lagt opp til den enheten som genererte flest publikasjonspoeng i 2009 i Norge: Fakultetsdivisjonen Det Norske Radiumhospital, UiO, med 8.3 publikasjonspoeng pr. vitenskapelig ansatt.  

Som vitenskapelig ansatt hos oss har man ikke bare rett, men også plikt til å forske. Det vil naturligvis variere hvor mye den enkelte ansatte publiserer fra år til annet – det er derfor viktig å se på lengre perioder når publikasjonsaktivitet skal undersøkes.  Det vil også være perioder der enkeltansatt er mer opptatt med undervisning eller andre oppgaver som reduserer tiden tilgjengelig for forskning. Uansett; forskning er én av våre kjerneoppgaver som alle vitenskapelig ansatt skal bidra til – ikke minst for å bygge opp under målsetningen om forskningsbasert undervisning. Fakultetet forvalter stor forskningsmidler på vegne av fellesskapet og har dermed også et betydelig ansvar for å bruke disse resursene best mulig. Instituttlederne har det daglige ansvar for å bruke instituttets resurser slik at vi får best og mest mulig forskning igjen for de midlene som tildeles.

Det fleste av oss benytter enhver anledning til å argumentere for mer penger til forskning – ikke minst får å imøtekomme behovene et stadig mer kompetanseintensivt arbeidsmarked genererer. Dersom denne argumentasjonen skal være troverdig må vi kunne vise at de resursene vi allerede disponerer brukes effektivt – hvis ikke vil vi aldri kunne oppnå aksept for økte forskningsbevilgninger.

Skriv et svar

Alle synspunkter som kommer til utrykk i denne bloggen tilhører forfatteren eller den enkelte kommentator, og er ikke utrykk for Universitetet i Bergens offisielle holdning eller politikk med mindre dette er spesielt anmerket.