Arkiv for februar, 2011

Med rett og plikt til å forske Рmen ikke alle forskere forsker

28 februar, 2011

1 av 5 forskere forsker ikke skriver Aftenposten og viser til en unders√łkelse fra Universitetet i Troms√ł. UiT-rektor Jarle Aarbakke tror ikke situasjonen er annerledes ved de andre breddeuniversitetene, i f√łlge Aftenposten. Professor Jan Fagerberg, leder av det regjeringsoppnevnte utvalget som skal studere om det er samsvar mellom forskningsinnsats og resultater, sier i en kommentar at unders√łkelsen som UiT har foretatt er sv√¶rt nyttig ogs√• for Fagerbergutvalgets arbeid.

Ved vårt fakultet har vi ikke foretatt tilsvarende analyse; DBH-databasen viser imidlertid at vi i 2009 genererte 1.8 publikasjonspoeng pr. vitenskapelig ansatt.  At det er store variasjoner innad i fakultetet er klart; Institutt for informatikk genererte 3.7 publikasjonspoeng, altså mer enn det dobbelte av fakultetsnittet. For Institutt for informatikk er det likevel lagt opp til den enheten som genererte flest publikasjonspoeng i 2009 i Norge: Fakultetsdivisjonen Det Norske Radiumhospital, UiO, med 8.3 publikasjonspoeng pr. vitenskapelig ansatt.  

Som vitenskapelig ansatt hos oss har man ikke bare rett, men ogs√• plikt til √• forske. Det vil naturligvis variere hvor mye den enkelte ansatte publiserer fra √•r til annet – det er derfor viktig √• se p√• lengre perioder n√•r publikasjonsaktivitet skal unders√łkes.¬† Det vil ogs√• v√¶re perioder der enkeltansatt er mer opptatt med undervisning eller andre oppgaver som reduserer tiden tilgjengelig for forskning. Uansett; forskning er √©n av v√•re kjerneoppgaver som alle vitenskapelig ansatt skal bidra til ‚Äď ikke minst for √• bygge opp under m√•lsetningen om forskningsbasert undervisning. Fakultetet forvalter stor forskningsmidler p√• vegne av fellesskapet og har dermed ogs√• et betydelig ansvar for √• bruke disse resursene best mulig. Instituttlederne har det daglige ansvar for √• bruke instituttets resurser slik at vi f√•r best og mest mulig forskning igjen for de midlene som tildeles.

Det fleste av oss benytter enhver anledning til √• argumentere for mer penger til forskning ‚Äď ikke minst f√•r √• im√łtekomme behovene et stadig mer kompetanseintensivt arbeidsmarked genererer. Dersom denne argumentasjonen skal v√¶re troverdig m√• vi kunne vise at de resursene vi allerede disponerer brukes effektivt ‚Äď hvis ikke vil vi aldri kunne oppn√• aksept for √łkte forskningsbevilgninger.

Utdanning er viktigere enn forskning,

26 februar, 2011

det uttalte direkt√łr Erlend Bj√łrtvedt, Telenor, om universitetenes rolle under et debattm√łte om forskning og verdiskapning avholdt p√• Stortinget tidligere denne m√•neden i regi av Arbeiderpartiets forsknings- og kunnskapsnettverk. Utdanning av kandidater til et stadig mer kompetanseintensivt arbeidsmarked er s√• uomtvistelig en av v√•re kjerneoppgaver. Det er da s√¶rdeles interessant √• vite hvordan v√•re kandidater blir mottatt og om de innfrir de forventninger arbeidslivet stiller.

KOMPETANSE 2010 - en kartlegging av utdanningsbehov, synligheten til UiBs utdannelser og samfunnets syn på på UiBs kandidater.

KOMPETANSE 2020 – en kartlegging av utdanningenes relevans og samfunnets behov ved UiB ‚Äď ble lagt frem for kort tid tilbake. En av hovedkonklusjonene er at: ‚ÄĚArbeidsgivernes vurderinger av kandidatene fra UiB er gjennomg√•ende positive. S√¶rlig f√•r kandidater med naturvitenskapelig bakgrunn positive vurderinger.‚Ä̬† Faglig og teoretisk kunnskap, evne til √• tilegne seg ny kunnskap, kritisk tenkning og analytiske ferdigheter bed√łmmes sv√¶rt h√łyt (over 4 p√• en skala fra 1 til 5) hos v√•re kandidater.¬†Evne til¬†formidling, relasjons- og nettverksbygging, organisering og evne til √• arbeide under tidspress bed√łmmes noe svakere (svakt under 4 p√• en skala fra 1 til 5).

Sammenlignet med de √łvrige studier ved UiB bed√łmmes v√•re kandidater godt ‚Äď s√¶rlig faglig/teoretisk ‚Äď det skal vi v√¶re godt forn√łyd med. ¬†Det er imidlertid forbedringspotensiale n√•r det gjelder ferdigheter som i st√łrre grad er knyttet til en yrkessituasjon enn en studiesituasjon. Nye studieformer vil i st√łrregrad v√¶re sammenfallende med yrkessituasjonen og derfor v√¶re viktig for √• forberede v√•re kandidater for et kompetanseintensivt n√¶ringsliv.

Moderne forskningsinfrastruktur – et komparativt forskningsfortinn

5 februar, 2011

Frontlinjeforskning innen realfag krever i √łkende grad moderne forskningsinfrastruktur.¬† Nye teknologier gj√łr det mulig √• studere fenomener som tidligere ikke lot seg unders√łke. Har en ikke tilgang til tidsriktig utrustning vil det i praksis v√¶re umulig √•¬†levere¬†forskning av h√ły kvalitet.¬† ‘Med tidsmessig og unik forskningsinfrastruktur vil norske forskningsmilj√łer kunne fremst√• som attraktive’, skriver Norges Forskningsr√•d om bakgrunnen for sin infrastruktursatsning. ¬†Forskningsr√•det har satt av 400 mill kroner til oppgradering av norsk forskningsinfrastruktur – forskningsr√•det mottok s√łknader svarende til 10 ganger dette bel√łpet.¬† Dette er et entydig¬†uttrykk for et betydelig etterslep i infrastrukturinvesteringer i norsk forskning, men ogs√• et stort forskningspotensial blant norske forskere dersom¬†tilstrekkelig infrastruktur stilles til veie.¬†

For et lite land som Norge er det naturligvis ikke mulig √• tilby forskermilj√łene topp moderne utrustning p√• alle omr√•der – det blir derfor viktig √• konsentrere innsatsen p√• omr√•der der vi faktisk er gode.¬†I tillegg blir det sv√¶rt viktig √• inng√• samarbeid om tung infrastruktur med andre land – b√•de i Skandinavia og i Europa.¬†

Rektor leder delegasjon fra UiB og Helse Bergen p√• bes√łk ved HIT

ESFRI, the European Strategy Forum on Research Infrastructures, er et st√łrre strategisk initiativ fra EU for √• styrke forskningsinfrastrukturen blant europeiske forskere og sikre konkurransedyktig Europeisk forskning. Norge har i mange √•r deltatt i samarbeid om enkelte store forskningsinfrastrukturer i Europa ‚Äď CERN er et slikt eksempel. UiB har tidligere inng√•tt en bilateral avtale med GSI Helmholtz Centre for Heavy Ion Research om forskningssamarbeid og utveksling av studenter. ¬†Dette ble nylig utvidet til √• omfatte Heidelberg Ion-Beam Therapy Center – HIT – et topp moderne forskningssenter for kreftbehandling med ione-bestr√•ling. Foruten state-of-the-art infrastruktur i milliardklassen, byr senteret p√• forskning p√• tvers av fysikk, biologi og medisinske fag.

Gjennom bilaterale avtaler vil våre studenter og forskere få tilgang på forskningsinfrastruktur som ellers ikke vil være tilgjengelig, og dermed  bidra til at en institusjon som UiB kan hevde seg i internasjonal forskning.

Forskning skal gj√łre Kina til en √łkonomisk supermakt,

1 februar, 2011

det skiver Nature New p√• sine nettsider. Myndigheter p√łser enorme summer inn i forskning og utvikling for √• realisere denne visjonen. Kinesiske forskere kan glede seg over en √łkning i forskningsbudsjettene p√• formidable 70% fra i fjor. Allerede i 2008 var forskningsbudsjettene p√• ca. 1.5 % av BNP; til sammenligning bruker Norge 1.6 % i flg siste tall fra

F&U budsjett som andel av brutto nasjonalprodukt (kilde:UNESCO/Nature News)

NIFU Step. I tillegg til en formidabel √łkning i forskningsbudsjettene de siste 10 √•rene, skal det n√• satses stort p√• innovasjon frem mot 2020, i flg Nature News. Forskning og innovasjon innen stamcelleforskning, kjernekraft, milj√ł, materialteknologi, informasjonsteknologi og helse skal gi verdiskapning og √łkonomisk vekst. Tre nye forskningsparker etableres for s√¶rlig √• styrke brobyggingsforskning innen fornybar energi, informasjonsteknologi og biomedisin. Dersom kunnskap er n√łkkelen til fremtidens verdiskapning ogs√• for Norge, kan det v√¶re vi har noe √• l√¶re av Kina i dere satsning p√• forskning, utvikling og innovasjon ?

Alle synspunkter som kommer til utrykk i denne bloggen tilhører forfatteren eller den enkelte kommentator, og er ikke utrykk for Universitetet i Bergens offisielle holdning eller politikk med mindre dette er spesielt anmerket.