Arkiv for januar, 2011

…the profound lack of scientific literacy….

28 januar, 2011

Det er ikke uvanlig ‚ÄĚ√• kokettere over manglende kunnskap i naturfag og deres d√•rlige prestasjoner i faget p√• skolen‚ÄĚ skiver professor Gaute Einevoll ved UMB i ‚ÄôNaturvitenskap og dannelse ‚Äď hva alle b√łr vite om naturvitenskap‚Äô. ¬†Einevoll har ‚Äôjournalister, og andre som liker √• fremst√• som generelt samfunnsorienterte‚Äô i tankene.

Leon Borstein – rektor ved Bard College, ut√łvende musiker og dirigent for The American Symphony Orchestra – har innf√łrt det han kaller Citizen Science program for kunstfagstudenter ved Bard College; det skriver New York Times.¬† Dr. Borstein sier til NYT at: ‚ÄúThe most terrifying problem in American university education is the profound lack of scientific literacy for the people we give diplomas to who are not scientists or engineers‚ÄĚ.

Realfagsprofessorer forventes √• p√•peke behov for realfagskompetanse blant befolkningen; kanskje er det mer virkningsfullt dersom kulturpersonligheter og andre profilerte samfunnsakt√łrer fronter bekymring for ‚Äôscientific illiteracy‚Äô ?

– Realistane vann forskingsuniversitetet, men tapt skulen.

23 januar, 2011

Det skriver Apollon i sitt temanummer om UiOs historie.¬† Sosiologen Fredrik W. Thune sier til Apollon at: – P√• sekstitalet sette realistane forskingsverksemda over alle omsyn og sendte dei fagleg svakaste kandidatane ut i skulen. Slik bidrog Universitet i Oslo sj√łlv til √• svekkja realfaga i samfunnet.

Dyktige og motiverte realfagsl√¶rere er helt avgj√łrende for elevenes faglige ferdigheter og rekruttering til senere realfagsstudier.¬† Dersom universitetene systematisk har kanaliserte de svakeste kandidatene til skoleverket er det √• skyte seg selv i foten. N√• tror jeg universitetene har begrenset innvirkning p√• studenters yrkesvalg. Samtidig erkjenner jeg at aktiv rekruttering av de beste kandidatene til universitetsstillinger kombinert med lav anerkjennelse av l√¶reryrket p√•virker hvor de sterkeste kandidatene s√łker seg. Anerkjennelsen av l√¶reryrket m√• helt klart heves ‚Äď det gjelder for s√• vidt ikke bare realfagsl√¶rere! – Gjennom undervisning f√•r foreleserne ogs√• mulighet til √• utfordre og p√•virke studentene. √Ö bidra til unge menneskers akademiske og politiske formasjon (dannelse) er et privilegium; det skrev masterstudent Andreas Snildal i Morgenbladet i 2008. Undervisning burde v√¶re et privilegium ikke bare for universitetsl√¶rere, men ogs√• l√¶re i grunn- og videreg√•ende skole.¬† Samfunnets anerkjennelse er imidlertid en forutsetning for at oppgaven skal oppfattes som et privilegium.¬†

En av de aller viktigste oppgavene v√•rt fakultet har er √• utdanne motiverte, faglig sterke og inspirerende l√¶rere. Det er derfor avgj√łrende at vi n√•r v√•re m√•l for den integrerte adjunkt- og lektorutdanningen. Skolelaboratoriet i realfag er et¬† bindeledd mellom fakultetet og skoleverket, og tilbyr viktig etter- og videreutdanning for realfagsl√¶rere. Samarbeidet med Nordahl Grieg vgs er spesielt interessant som modell for samhandling mellom skoleverk og universitetet; her trekkes v√•re fagfolk inn i undervisningen med stort hell. Samarbeidet kan helt sikkert videreutvikles; hva om vi gikk sammen om en forsknings- og innovasjonslinje ? Modellen er allerede i ferd med √• realiseres ved Nye Ullern vgs i Oslo. ¬†Skolen ‚Äď som √•pner om ca 3 √•r ‚Äď er samlokaliser med Oslo Cancer Cluster Innovasjonspark. Her vil forskere ta del i undervisning i realfag og entrepren√łrskap samtidig som elevene f√•r adgang til topp moderne laboratorier. Elevene vil ogs√• kunne delta i forskningsprosjekter som foreg√•r i innovasjonsparken.

Det er sikkert en hel rekke ulike tiltak som kan iverksette for √• √łke interessen for og kvaliteten av realfagsundervisning i skolen. Det viktigste hos oss er kanskje at vi selv anerkjenner betydningen av og v√•r institusjons ansvar for god realfagsundervisning i skolen.

2011 ‚Äď et √•r for vitenskapen !

11 januar, 2011

Statsr√•den Aasland inviterer i en nytt√•rskronikk i Aftenposten til vitenskaps√•ret 2011 og til √• ‚Äôstille de store, gode, viktige, vanskelige, kritiske og nysgjerrighetsdrevne sp√łrsm√•lene.‚Äô¬† Som forsker setter jeg pris p√• denne invitten – det er tross alt det forskning handler om ! Jeg h√•per imidlertid √łnsket om √• stille de store, viktige sp√łrsm√•lene ikke begrenses til √•ret 2011 ‚Äď det ville v√¶re synd om ikke alle √•r i s√• m√•te er et vitenskaps√•r.

I en pressemelding i forbindelse med Vitenskaps√•ret uttaler statsr√•den at: ‚ÄôDenne regjeringen har s√łrget for sterk vekst i forskningsbudsjettene‚Äô og videre at: ‚ÄôDet neste √•ret skal vi stille de store sp√łrsm√•lene: Sp√łrsm√•l om v√•re visjoner, v√•re forventninger, v√•re behov, og sp√łrsm√•l om forskningen og den h√łyere utdanningens innretning og betydning for svarene.‚Äô

Jeg registrerer at det er en viss uenighet mellom Statsr√•d Aasland og bl. annet NUFI Step om hvorvidt forskningsbudsjettene har v√¶rt ekspansive eller defensive ‚Äď i denne sammenhengen er det vanskelig √• glemme hennes forgjengers hvileskj√¶r. Det er hevet over enhver tvil at statsr√•d Aasland arbeider hardt og m√•lbevist for bedre forskningsk√•r. Det er imidlertid ikke opp til henne alene ‚Äď men regjeringskollegiet i sin helhet ‚Äď √• ta ansvar for norsk forskning.

I en kronikk i BT – ogs√• gjengitt i P√• H√łyden –¬†om kunnskap som grunnlaget for fremtidas verdiskapning tillater jeg meg √• oppsummere v√•r utfordringer med f√łlgende: ‘Norge har med andre ord solide √łkonomiske forutsetninger for √• legge til rette for en fremtidig kunnskapsintensiv verdiskapning, men har vi tilsvarende vilje?’

Statsr√•dens invitasjon om √• dr√łfte ‚Äôv√•re forventninger, v√•re behov, og sp√łrsm√•l om forskningen‚Äô er dermed ogs√• en invitasjon til dialog med politikere og andre samfunnsakt√łrer om forsknings k√•r og forutsetninger. Statsr√•dens invitasjon til Vitenskaps√•ret 2011 taes derfor imot med √•pne armer !

Alle synspunkter som kommer til utrykk i denne bloggen tilhører forfatteren eller den enkelte kommentator, og er ikke utrykk for Universitetet i Bergens offisielle holdning eller politikk med mindre dette er spesielt anmerket.