Arkiv for oktober, 2010

God forskning er også god merkevarebygging !

30 oktober, 2010

Ulysses Ninnemann (t. h.) under Bjerkenssenterets sommerskole på Espegrend.

Som leder av et sv√¶rt s√• aktivt fakultet med 700-800 ansatte er det ikke alltid like enkelt √• henge med i svingene p√• alt som skjer hos oss. ¬†Noen vil synes det er et problem ‚Äď selv kan jeg leve godt med denne utfordringen.¬† Ikke minst lever jeg sv√¶rt s√• godt med at jeg ikke har oversikt over alle artiklene forfattet av medarbeidere hos oss som st√•r √• lese i prestisjetunge tidsskrift som Science og Nature.

Denne uken var det Ulysses Ninnemann ved Geovitenskap som sammen med Are Olsen ved Uni Bjerknes profilerte vår klimaforskning i tidsskriftet Science. Forskningsresultatene kaster nytt og viktig lys over tidligere tiders endringer i sirkulasjon i havene. 

I forkant av universitetsstyrem√łte denne uken arrangerte universitetsledelsen et seminar hvor rektor snakket om betydningen av de ulike universitetsrangeringene. Disse offentliggj√łres med jevne mellomrom og f√•r omtale og oppmerksomhet ogs√• utenfor universitetenes egne medier.¬† Jeg uttalte til ‚ÄôP√• H√łyden‚Äô at vi b√łr bruke slike rangeringer aktivt, men kritisk, i v√•r merkevarebygging.¬† Godt for merkevarebyggingen er ogs√• artikler i tidsskrifter som Science og Nature. Disse gir oss profilering i et bredt, internasjonalt forskningsmilj√ł og oppslag i v√•r egen nasjonale presse. ¬†Vi gratulerer derfor forfatterne med gode og viktige forskningsresultater samt solid bidrag til merkevarebygging av universitetet og Bjerknessenteret!

Kan vi feste lit til forskningsresultater ?

19 oktober, 2010

Det internasjonale klimapanelet har blitt kritisert for å trekke konklusjoner og gi anbefalinger på tynt vitenskapelig grunnlag.  Nye retningslinjer for panelets arbeid er derfor utarbeidet; BBC skriver på sine nettsider:

¬†‚ÄúThe new guidance on uncertainties is aimed at preventing too much confidence being ascribed to conclusions where evidence is scarce‚ÄĚ.

¬†Kritikken g√•r til selve kjernen av forskningens natur. Robert Merton definerte ‚ÄúThe Normative Structure of Science‚ÄĚ i 1942. Ett av elementene er det Merton omtaler som ‚Äôorganized skepticism‚Äô:

‚Äúall ideas must be tested and subject to rigorous, structured community scrutiny.‚ÄĚ

¬†Kritisk analyse og gjennomgang av forskningsresultater er bare mulig dersom en ogs√• tar hensyn til usikkerheter og begrensninger. Beslutninger med omfattende konsekvenser kan ellers blitt tatt p√• sviktende grunnlag. Forskere som ikke tar tilstrekkelig hensyn til usikkerheter og begrensninger bryter med god forskningsetikk og ‚Äďskikk og undergraver b√•de egen og andre forskeres troverdighet.

…å bevilge penger til forskning er å anse som subsidier.

18 oktober, 2010

Dette skal ekspedisjonssjef Bjerkedal i Finansdepartementet ha uttalt i forbindelse med arbeidet i det s√•kalte Utvinningsutvalget, i f√łlge Industrien.

Utvinningsutvalget er nedsatt av departementet for √• se p√• mulighetene for √• √łke utvinningsgraden av olje p√• norsk sokkel. Konklusjonen til utvalget er at staten m√• investere i mer forskning ‚Äď dette mot Nina Bjerkedal‚Äôs stemme.

N√• kan det tenkes at Bjerkedal‚Äôs kommentar om subsidier skyldes at det i stor grad er store internasjonale selskaper som vil nyte godt av disse forskningsmidlene ‚Äď dersom dette er hennes syn p√• finansiering av forskning i sin alminnelighet har vi en stor utfordring foran oss ! Nina Bjerkedal er nemlig ingen hvem-som-helst i norsk offentlig forvaltning: foruten √• v√¶re ekspedisjonssjef er hun ogs√• stedfortreder for finansr√•den. ¬†N√•v√¶rende finansr√•d Tore Eriksen vil trolig ta over som OECD-ambassad√łr, og Nina Bjerkedal nevnt som en naturlig arvtaker til toppstillingen i Finansdepartementet, iflg Dagens N√¶ringsliv.

S√• f√•r vi se om finansdepartementet √łnsker √• kutte i ‚Äôsubsidiene‚Äô av universitetenes grunnforskning og n√¶ringslivets innovasjons under Bjerkedal‚Äôs eventuelle ledelse i √•rene fremover‚Ķ

Kontraster p√• ‚ÄôH√łyden‚Äô.

17 oktober, 2010

Med jevne mellomrom ryddes det i spr√łytespisser og annet brukerutstyr i Nyg√•rdsparken. Samtidig foreg√•r salg av narkotiske stoffer √•pent og ufortr√łdent videre. Og veien videre for de unge stoffavhengige stakes ut av langerne.

Midtveis i h√łstsemesteret er det godt √• registrere at h√łstens nyankomne studenter finner seg vel til rette hos oss.¬† Fadderuken er for lengst overst√•tt, studiene forh√•pentligvis godt i gjenge og den jevne hverdagen preger aktiviteten hos oss p√• Nyg√•rdsh√łyden. Mange studenter vil sikkert synes at studentlivets utfordringer er mange og store, mens¬†for andre vil kurs og eksamener h√•ndteres med letthet. Uansett; studentene v√•re er resurssterke, unge mennesker som¬†gjennom √•rene vil bidra betydelig til samfunnet v√•rt.¬† Det et privilegium for oss p√• Nyg√•rdsh√łyden¬†√• f√• m√łte disse unge menneskene og √• ta del i deres vei mot yrkeslivet.

I l√łpet av en arbeidsuke spaserer jeg utallige ganger fra¬†min leilighet¬†p√• M√łhlenpris, til Realfagsbygget, til Mus√©plassen og instituttene v√•re p√• Marineholmen.¬† Veien g√•r da som oftest gjennom Nyg√•rdsparken.¬† Ogs√• her m√łter jeg mange unge mennesker. For en stakket stund ser jeg ungdom p√• vei mot en helt annet¬†fremtid enn den¬†v√•re studenter¬†kan se im√łte.¬† P√• Nyg√•rdsh√łyden er avstandene sm√•, men kontrastene desto st√łrre.

Med forfengelighet som drivkraft ?

10 oktober, 2010

Lise Meitner, en av mellomkrigstidens mest sentral atomfysiker og av j√łdisk opprinnelse, fikk aldri Nobelprisen. Dette til tross for at hun sammen med sin n√¶re kollega Otto Hahn la grunnlaget for v√•r forst√•else for spaltning av atomkjerner. Da Otto Hahn mottok Nobelprisen i kjemi i 1945 var det nettopp for oppdagelser innen spalting av atomkjerner.¬† Hvorfor ble ikke Lise Meitners bidrag til vitenskapen anerkjent ‚Äď var det fordi hun var kvinne, j√łde eller begge deler, eller var det andre grunner ?

I teaterstykket ‚ÄĚRemembering Lise Meitner‚ÄĚ som i disse dager settes opp ved Maksim Gorkij-teateret i Berlin, iflg dagens Aftenposten, beskriver stykkets forfatter og professor i vitenskapshistorie ved UiO, Robert Friedman, hvordan Lise Meitner ble ofret av sine n√¶rmeste kollegaer i deres higen etter anerkjennelse og prestisje.¬†

Vi liker √• tro at forskere drives av nysgjerrighet og av s√łken etter sannhet og dypere innsikt.¬† Forskere er, som andre, sammensatte mennesker og v√•re motiver for hvordan vi handler er tilsvarende komplekse. Forskere kan v√¶re sv√¶rt s√• forfengelige personligheter ‚Äď anerkjennelse og prestisje vil da kunne v√¶re en meget sterk drivkraft. Konkurranse anser vi i dag som et fornuftig virkemiddel for √• sikre beste mulig forskning;¬† midler, ¬†priser og oppmerksomhet gis f√łlgelig til de som viser seg internasjonalt konkurransedyktig. Dersom vi motiveres til edel kappestrid om √• skape ny innsikt vil dette v√¶re en sunn og form√•lstjenelig konkurranse. Den edle kappstriden vil imidlertid fort forsvinne dersom vi ikke evner √• bygge inn verdier som √¶rlighet og redelighet i v√•r forskningskultur.

Hvorfor Lise Meitner ikke fikk sin rettmessige anerkjennelse er vanskelig √• vite. Var det Otto Hahn selv som ikke √łnsket √• dele anerkjennelse og prestisje med en kvinnelig, j√łdisk forsker ? Professor Robert Friedman sier til Aftenposten at: ‚ÄĚHan hadde mange muligheter til √• gi henne deler av √¶ren‚ÄĚ. Om Hahn¬† ivaretok interessene til sin n√¶rmeste kollega tilstrekkelig kan sikkert diskuteres.¬† I Nobeltalen Hahn holdt den 13. desember 1946 forekommer imidlertid fraser som ‚ÄĚLise Meitner and I found..‚ÄĚ en rekke ganger. Men da var det kanskje i seneste laget ?

Alle synspunkter som kommer til utrykk i denne bloggen tilhører forfatteren eller den enkelte kommentator, og er ikke utrykk for Universitetet i Bergens offisielle holdning eller politikk med mindre dette er spesielt anmerket.