Det nye forsknings-Europa i støpeskjeen

European Research Area (ERA) ble opprettet av EUs medlemsland i 2000 i den hensikt å utvikle Europa til verdens fremste kunnskapsregion.  I St.meld. nr. 30, 2008-2009, ’Klima for forsk­ning’, slår regjeringen fast at Norge skal ta aktiv del i utviklingen av ERA.

Forskningsrådets strategi for internasjonalt samarbeid, som i disse dager ligger ute til høring, er tilpasset de nye utfordringene som ERA medfører. Forskningsrådets strategi innbefatter bl. annet:

– Krav om internasjonal deltagelse i alle prosjekter Forskningsrådet finansierer

– Samarbeid om forskningsprogrammer med EU (’joint programming’) skal prioriteres; dette medfører internasjonale konkurranse om norske forskningsmidler

– Økonomisk og strategisk tilretteleggelse for at norske forskningsmiljøer blir konkurransedyktige

– Forskningsrådets stab skal internasjonaliseres

ERA vil de kommende årene påvirke det norske forskningsmiljøet i vesentlig grad. Norge har forpliktet seg organisatorisk og finansielt til utviklingen av ERA; det betyr at en stadig større andel av norske forskningsmidler vil gå gjennom EU. Fakultet skal i løpet av høsten legge frem sin strategi for perioden 2011-2015. Hvordan vi skal organisere oss for å møte utfordringene knyttet til et nytt, europeisk forskningslandskap vil være et sentralt spørsmål vår nye strategiske plan må besvare.

Simen Ensby, avdelingsdirektør i Forskningsrådet, sier i en artikkel om Europas nye forskningslandskap i Forskningspolitikk 1/2010, at: ’det blir derfor helt sentralt for norsk FoU-ledelse å ha klare planer for karriereutvikling for egne og besøkende forskere’.  Kompetanse- og karriereutvikling vil uomtvistelig være sentralt for konkurransedyktige forskningsinstitusjoner. Spørsmålet blir imidlertid om vår struktur og økonomiske rammer tillater oss å tilrettelegge for den nødvendige kompetanse- og karriereutvikling som det moderne forskningslandskapet krever.

Stengt for kommentarer.

Alle synspunkter som kommer til utrykk i denne bloggen tilhører forfatteren eller den enkelte kommentator, og er ikke utrykk for Universitetet i Bergens offisielle holdning eller politikk med mindre dette er spesielt anmerket.