Arkiv for mai, 2010

– Det er veldig skuffende at doktorgradsstudenter blir tatt i juks.

29 mai, 2010

Dette sier professor i etikk Alexander Cappelen ved NHH i en kommentar i VGs oppslag denne uken om PhD-studentene som er tatt i er tatt i juks på eksamen i vitenskapsteori og etikk ved blant annet vårt fakultet. Sakene det gjelder omhandler i all hovedsak bruk av andres tekst i egne oppgaver uten å kreditere/referere opphavspersonen og er i så måte i strid med åndsverksloven. Den enkelte students bevegegrunn og bevissthet rundt handlingen i disse sakene skal jeg ikke spekulere. Vi kan imidlertid ikke utelukke at deres synes på rettigheter til åndsverk er annerledes enn det åndsverksloven legger til grunn, jfr. diskusjoner om fildeling. 

Studentene de omtale sakene gjelder ved v√•rt fakultet har f√•tt sine forhold behandlet, p√•d√łmt og har gjort opp for seg.¬† Forholdet skal derfor ikke f√• ytterligere konsekvenser de aktuelle PhD studentene.

Eksamensjuks er naturligvis generelt alvorlig; paradoksalt blir det imidlertid n√•r juks forekommer i et kurs hvor PhD-studentene nettopp skal l√¶re om forskningsetikk og -redelighet. Vi m√• i ettertid stille oss sp√łrsm√•l om hvorvidt vi har lyktes med √• kommunisere viktigheten av redelighet i forskning, og at redelighet i forskning er avgj√łrende for v√•r troverdighet.¬† Moderne forskningsresultater kan ha omfattende samfunnsmessige konsekvenser og beslutningstakere som bygger sine avgj√łrelser p√• r√•d fra forskere m√• kunne feste lit til de r√•d som gis.

Spektakul√¶rt forskningsfusk skjer med jevne mellomrom og kan nok aldri helt unng√•s. Disse er imidlertid ikke mange og selv om konsekvensene av de enkelte saker kan v√¶re stor utgj√łr de trolig ikke et betydelig samfunnsmessig problem samlet, med unntak av generelt omd√łmmetap.¬† Omfanget av lemfeldig omgang med data, utelatelse av enkeltdata som ikke passer inn og lignende er kanskje mer vanlig enn vi liker √• tenke p√•. I en artikkel i Morgenbladet om forskningsfusk hevdet jeg at vi i st√łrre grad burde fokusere p√• √• komme denne type fusk til livs gjennom √• bygge en sunn forskningskultur; PhD kurs i vitenskapsteori og etikk er nettopp ett slikt tiltak.

Det nye forsknings-Europa i st√łpeskjeen

23 mai, 2010

European Research Area (ERA) ble opprettet av EUs medlemsland i 2000 i den hensikt å utvikle Europa til verdens fremste kunnskapsregion.  I St.meld. nr. 30, 2008-2009, ’Klima for forsk­ning’, slår regjeringen fast at Norge skal ta aktiv del i utviklingen av ERA.

Forskningsr√•dets strategi for internasjonalt samarbeid, som i disse dager ligger ute til h√łring, er tilpasset de nye utfordringene som ERA medf√łrer. Forskningsr√•dets strategi innbefatter bl. annet:

РKrav om internasjonal deltagelse i alle prosjekter Forskningsrådet finansierer

– Samarbeid om forskningsprogrammer med EU (‚Äôjoint programming‚Äô) skal prioriteres; dette medf√łrer internasjonale konkurranse om norske forskningsmidler

– √ėkonomisk og strategisk tilretteleggelse for at norske forskningsmilj√łer blir konkurransedyktige

РForskningsrådets stab skal internasjonaliseres

ERA vil de kommende √•rene p√•virke det norske forskningsmilj√łet i vesentlig grad. Norge har forpliktet seg organisatorisk og finansielt til utviklingen av ERA; det betyr at en stadig st√łrre andel av norske forskningsmidler vil g√• gjennom EU. Fakultet skal i l√łpet av h√łsten legge frem sin strategi for perioden 2011-2015. Hvordan vi skal organisere oss for √• m√łte utfordringene knyttet til et nytt, europeisk forskningslandskap vil v√¶re et sentralt sp√łrsm√•l v√•r nye strategiske plan m√• besvare.

Simen Ensby, avdelingsdirekt√łr i Forskningsr√•det, sier i en artikkel om Europas nye forskningslandskap i Forskningspolitikk 1/2010, at: ‚Äôdet blir derfor helt sentralt for norsk FoU-ledelse √• ha klare planer for karriereutvikling for egne og bes√łkende forskere‚Äô. ¬†Kompetanse- og karriereutvikling vil uomtvistelig v√¶re sentralt for konkurransedyktige forskningsinstitusjoner. Sp√łrsm√•let blir imidlertid om v√•r struktur og √łkonomiske rammer tillater oss √• tilrettelegge for den n√łdvendige kompetanse- og karriereutvikling som det moderne forskningslandskapet krever.

Fritt Ord med √łkonomisk st√łtte til l√¶ringssenter for realfagsstudentene ved UiO

23 mai, 2010

Realfagsstudentene ved UiO er ‚Äôhenvist til sm√•, m√łrke og bortgjemte enklaver‚Äô skriver Aftenposten den 22. mai. Mens studentene ved jus, humaniora og samfunnsfag har f√•tt nye og moderne arbeidsplasser ved de respektive fakultetsbibliotekene, m√• alts√• realfagstudentene slite med lite egnede lokaler. ‚ÄôKanskje er dette milj√łet greit for den klassiske ‚Äônerd‚Äô som ville bli astronaut da han var liten‚Äô, sier leder ved realfagsbiblioteket ved UiO, men er samtidig klar p√• at det stilles helt andre krav til et konkurransedyktig l√¶ringsmilj√ł. Camilla Schreiner, forsker ved Naturfagssenteret ved UiO, p√•peker ar jenter stiller h√łyere krav til sitt studiested enn gutter og at et moderne l√¶ringssenter er viktig for rekruttering av jenter til realfagsstudier.¬†¬†

Ved v√•rt eget fakultet har vi i lengre tid samarbeidet med Universitetsbiblioteket ved UiB om et nytt og moderne l√¶ringssenter i Realfagsbygget. Ogs√• vi mener at et tidsriktig l√¶ringssenter vil ha positiv innvirkning b√•de p√• l√¶ringsmilj√łet og rekruttering. Det er imidlertid fortsatt noe uklart hvor raskt det nye l√¶ringssenteret kan st√• klart.

UiO har selv ikke √łkonomisk styrke til √• tilby realfagsstudentene et nytt l√¶ringssenter; Fritt Ord har derfor g√•tt inn med en delbevilgning p√• 4 mill. kroner, forteller Aftenposten.¬† Fritt Ord √łnsker √• rette s√łkelyset mot realfagenes rolle i norsk offentlighet, forteller Fritt Ords direkt√łr til Aftenposten; investeringene i nytt realfagsbibliotek ved UiO er et ledd i denne satsningen.

All honn√łr til Fritt Ord; realfagene trenger drahjelp. ¬†Realfagenes stilling i norske offentlighet og samfunnsdebatt vil imidlertid ikke kunne styrkes dersom vi selv ikke √łnsker og evner √• prioritere oppgaven. Om vi fortsatt skal holde oss til de ‚Äôsm√•, m√łrke og bortgjemte enklaver‚Äô er i f√łrste rekke v√•rt eget valg !

РMen også forskningsvirksomheten må ta en del av skylden,

19 mai, 2010

det skriver P√• H√łyden om ‚Äômidlertidig ansatte i denne ‚ÄĚproblematiske‚ÄĚ gruppen‚Äô. ¬†P√• H√łyden fortsetter: – Ettersom universitetet og forskningen blir mer og mer avhengig av eksterne midler, som i tillegg fordeler seg ujevnt mellom fagmilj√łer og over tid, blir det tatt i bruk midlertidig ansatte forskere for √• √łke forskningskapasiteten.

Det er helt korrekt at en stadig st√łrre del av v√•r forskning finansierer med eksterne midler; m√•lsetningen for v√•rt fakultet er i tillegg at denne andelen skal √łke ytterligere ! ¬†Ekstern finansiering er det virkemiddelet vi har for √• videreutvikle v√•r forskning b√•de i omfang og kvalitet. ¬†Ekstern finansiering fra Forskningsr√•det, EU og andre kilder oppn√•s i skarp konkurranse med andre, dyktige forskningsgrupper nasjonalt og internasjonalt.¬† Betydelig eksternfinansiering er i seg selv en suksessindikator og en forutsetning for at vi skal evne √• virkeliggj√łre rektors visjon om UiB som et internasjonalt synelig forskningsuniversitet.

Forskerforbundet setter med rette s√łkelys p√• bruk av midlertidig ansettelser i sektoren; fagforeningen har b√•de rett og plikt til √• tale de ansattes sak. I enkelte deler av sektoren er da ogs√• antallet midlertidig ansatte sv√¶rt h√łyt; dette gjelder eksempelvis Institutt for Kreftforskning i Oslo med 60%-70% midlertidig ansatte og med en betydelig andel¬†med¬†flere¬†10-√•r med ansettelse bak seg ved instituttet. Midlertidige forskerstillinger trenger i seg selv ikke v√¶re en ulempe for en ung og levende forsker; tvert i mot kan tilgang til midlertidige stillinger v√¶re et viktig virkemiddel tidlig i karrieren.¬† Problemet oppst√•r n√•r andelen midlertidige stillinger blir uforholdsmessig stort og n√•r den videre karriereveien inn i faste vitenskapelige stillinger ikke eksisterer.

Ved v√•rt fakultet har vi et¬† beskjedent antall midlertidig ansatte av det P√• H√łyden omtaler som den ‚Äôproblematiske gruppen‚Äô. ¬†For oss er dette verdifulle medarbeidere som utf√łrer en viktig og fullverdig jobb. ¬†Dette er mennesker som representerer en resurs ‚Äď ikke en problematisk gruppe ! Jeg er informert om at enkelte midlertidig ansatte har henvendt seg til fakultetssekretariatet og uttrykt bekymring for at de √•penbart er u√łnsket; jeg √łnsker √• presisere at v√•re arbeidstakere er v√•r viktigste resurs ‚Äď uansett om du er fast eller midlertidig ansatt, forsker eller r√•dgiver, kvinne eller mann !

10% flere s√łkere til realfag, men uendret antall studenter‚Ķ

13 mai, 2010

‚Ķdette kan bli resultatet dersom vi ikke f√•r √łkonomi til √• opprette flere studieplasser til h√łsten.¬† Tidligere i √•r spurte departementet UiB om hvor mange ekstra studieplasser vi ville kunne opprette. Svaret fra v√•rt fakultet var 50 studieplasser for 2010 og ytterligere 20 for 2011, forutsatt at disse fullfinansieres.¬†¬†

Rett i forkant av regjeringens budsjettkonferanse p√• Thorbj√łrnrud signaliserer Sigbj√łrn Johnsen √łkonomiske innstramninger i 2011; dette forskutteres n√• med et sv√¶rt stramt revidert nasjonalbudsjett for 2010. Sigmund Gr√łnmo er skuffet over at regjeringen ikke oppretter flere studieplasser, skriver P√• H√łyden i en kommentar til revidert nasjonalbudsjett.

Nasjonalt har det v√¶rt en nedgang i antall s√łkere til h√łyere utdanning ¬†– UiB er unntaket. I en kommentar til det sv√¶rt s√• stramme revidert nasjonalbudsjett for 2010, sier lederen i Norsk Studentunion, Anne Karine Nymoen til Forskerforum.no at: – Vi er ikke overrasket, spesielt n√•r vi ikke fikk noen √łkning i antall studies√łkende sammenlignet med i fjor, men vi h√•per fortsatt at regjeringen vil satse p√• studenter og h√łyere utdanning i budsjettet til h√łsten. For UiB ‚Äď og v√•rt fakultet- representerer dette en spesiell utfordring. Med f√¶rre s√łkere nasjonalt og ingen ekstra penger til nye studieplasser over innev√¶rende nasjonalbudsjett er det trolig ikke mulig for oss √• ta imot de ekstra studentene som tross alt √łnsker h√łyere utdanning ved UiB.

Signalene fra finansministeren er og blir klare: vi kan i liten grad forvente √łkning i budsjettene til universitetssektoren.¬† Dette har naturligvis konsekvenser for utdanning, men ogs√• for forskning. Revidert nasjonalbudsjett og finansministerens uttalelser i forkant av budsjettkonferanse p√• Thorbj√łrnrud forsterker hva jeg har hevdet tidligere: – Dersom vi ved v√•rt fakultet skal greie √• √łke omfanget og bedre kvaliteten av v√•r egen forskning m√• dette skje gjennom √łkt eksternfinansiering ‚Äď det er lite realistisk √• forvente en vesentlig √łkning i grunnbevilgningen til forskning, Dekanbloggen 10. april.

-Realfag for velstandsvekst

8 mai, 2010

Under denne tittelen kommenterer Trond Lien Regjeringens realfagsstrategi i en kronikk i Teknisk Ukeblad, 6. mai. ‚ÄôStrategidokumentet inneholder mye positivt, men er ikke p√• langt n√¶r ambisi√łst nok‚Äô, sier Lien. Han er bekymret over langvarig svekkingen av realfagene samtidig som realfagskompetanse er kritisk for v√•r fremtidige verdiskapning og velferd.

Lien sier ogs√• at i h√łyere utdanning er ‚Äôutstyrsmangel og utdatert laboratorieutstyr et problem‚Äô og tar til orde for √łremerkede midler til vitenskapelig utstyr.¬†¬†

Da s√łkertallene fra Samordna Opptak (SO) ble kjent og fakultetet kunne glede seg over en √łkning i s√łkermassen p√• 10% tok Trond Lien kontakt med rektor og undertegnede med √łnske om √• bes√łke oss. ¬†Vi ser frem til bes√łket og gleder oss til √• dr√łfte konstruktive tiltak for styrking av realfagene.

Trond Lie er cand. philol. i historie fra NTNU, andre nestleder og Frps fraksjonsleder i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen (KUF).

Dialogm√łte med Forskningsr√•det

8 mai, 2010

Fredag denne uken inviterte Forskningsr√•det til dialogm√łte med fakultetet. Ulike virkemidler for finansiering av forskning¬†var – naturlig nok – sentralt tema¬†i diskusjonen. ¬†Forskningsr√•det introduserer en ny modell for prosjektfinansiering som i langt st√łrre grad enn tidligere tillater fullfinansiering ved at nedskrivning av st√łrre utstyr inng√•r. ¬†Dette √•pner for nye muligheter for investeringer i utstyr som inng√•r i mange prosjekter over flere √•r; ordningen gir oss dermed st√łrre handlingsrom.

Vi trenger mer penger til frie prosjekter; dette ble klart kommunisert til Forskningsr√•det under dialogm√łtet. Forskningsr√•dets hovedstyre er av samme oppfatning og har fremmet forslag om √łkte rammer til fri prosjektst√łtte ovenfor Kunnskapsdepartementer (KD). Departementet er ogs√• er av samme oppfatning, men er avhengig av √• f√• gjennomslag for √łkte midler innad i regjeringen.

РVi inviterer herved til dialog med Forskningsrådet og politiske myndigheter om hvordan den frie grunnforskningen kan få bedre kår, skriver UiO rektor Ole Petter Ottersen i en kommentar i Aftenposten fredag denne uken. Forskningsrådet og KD er allerede på laget, Ole Petter ! Her gjelder det å overbevise de andre regjerningsmedlemmene om at mer penger til frie forskningsprosjekter også er i sektordepartementenes interesse. Her er utfordringene betydelige !

UiB student kåret til årets teknologistudent 2010!

8 mai, 2010

Maria Teresa Bezem, student ved fakultetets nanoteknologiprogram, ble nylig k√•ret til √•rets teknologistudent 2010.¬† K√•ringen er basert p√• studieprestasjoner, men ogs√• bidrag til et godt og positivt studiemilj√ł. Dette er en pris som √•rlig deles ut under Universum Awards. Maria fikk prisen overrakt av Tore Faanes, FMC Technologies. Dette skriver NTB i en pressemelding den 6 mai.

Vi gratulerer og er stolt over å ha årets teknologistudent ved vårt lærested !

Nye instituttledere på plass

4 mai, 2010

Denne uken har Jarle Berntsen og Petter Bj√łrstad sine f√łrste arbeidsdager som ledere ved henholdsvis Institutt for informatikk og Matematisk institutt.¬† Geir Anton Johansen har allerede rukket √• virke noen tid som leder for Institutt for fysikk og teknologi. Dermed er alle nye instituttledere p√• plass. Stor takk til de avtroppende lederne Jan Petter Hansen, Torleiv Kl√łve, Stein Arild Str√łmme og vikaren Helge Dahle for vel utf√łrt arbeid ved de respektive institutter.

Alle instituttene ved fakultetet g√•r store utfordringer i m√łte det n√¶rmeste √•ret. S√¶rlig de fagstrategiske og budsjettmessige utfordringene vil sette store krav til oss og dermed ogs√• godt lederskap. Mer og bedre forskning – under √łkonomisk stramme betingelser – er √©n av flere utfordringer. √ėkt s√łkning til en rekke av v√•re studier dette √•ret er en annen, men gledelig utfordring.¬†¬†¬†¬†

God ledelse er avgj√łrende for et godt og fruktbart arbeidsmilj√ł ‚Äď jeg er sikker p√• at de nye instituttlederne tar denne oppgaven p√• st√łrste alvor.

Oppgaven som instituttleder er ikke begrenset til √• bestyre det enkelte institutt, men omfatter ogs√• ansvar for helhetlig utvikling av realfagsforskning og ‚Äďutdanning ved UiB.¬† Jeg √łnsker de nye instituttlederne velkommen til store og spennende oppgaver i denne 4-√•rs perioden !

KDs ’beretning om rikets tilstand’ nå tilgjengelig

1 mai, 2010

Tilstandsrapport for h√łyere utdanningsinstitusjoner er Kunnskapsdepartementets variant av ‚Äôberetning om rikets tilstand‚Äô ‚Äď i hvert fall p√• forsknings og utdanningsfronten.

Her kan vi lese at UiB mottok n√¶r 32 mill NOK i forskningsbidrag fra EU i 2009; dette er kun litt mindre enn v√•re venner p√• √łstlandet hvor UiO h√•vet inn 36 mill NOK. N√•r vi vet at v√•rt fakultet st√•r for omtrent halvparten av alle EU-prosjekter ved universitetet kan vi si oss sv√¶rt godt forn√łyd med uttellingen av v√•re EU-s√łknader !

Vi skal likevel intensivere v√•rt arbeid med eksternfinansiering, s√¶rlig mot EU.¬† Fakultetet har derfor utlyst en stilling som forskningsr√•dgiver ‚Äď vedkommende skal bidra til at flere og bedre s√łknader g√•r ut fra v√•re fagmilj√łer.

Alle synspunkter som kommer til utrykk i denne bloggen tilhører forfatteren eller den enkelte kommentator, og er ikke utrykk for Universitetet i Bergens offisielle holdning eller politikk med mindre dette er spesielt anmerket.