Skriver for søppelbøtta !

Universitetene bruker 92 årsverk på å skrive søknader for søppelbøtte; leser vi på første side av dagens Aftenposten.

Ved vårt fakultet er vi helt avhengig av konkurranseutsatt, ekstern finansiering dersom vi skal lykkes med å øke omfanget og heve kvaliteten på vår forskning. Dette medfører omfattende søknadsskrivning for de vitenskapelige ansatt ved fakultetet og må ses på som en del av jobben. Da gjelder det også at skrivingen ikke er bortkastet arbeid – selv om den enkelte søknad ikke går inn. Tanker og hypoteser skjerpes gjennom skriftlig formulering, bakgrunn og motivasjon for prosjektet og beskrivelse av material og metoder kan gjenbrukes i artikler. Og ikke minst: utarbeidede søknader kan brukes i flere sammenhenger – helt eller delvis.  Det blir derfor feil å fremstille søknadsskrivning som stort sett bortkastet !

Det er imidlertid et betydelig problem at klart støtteverdige søknader av høy faglig kvalitet ikke innvilges fordi bevilgningene til forskning ikke strekker til. Det er svært lite motiverende når søknader som oppnår topp karakter likevel ikke tildeles støtte. I det lange løp undergraver snarere enn stimulerer dette forskning av høy kvalitet. 

I en kommentar til oppslaget sier vår rektor at: ’Jeg er mest bekymret for den frie grunnforskningen’, og viser til at innvilgelsesprosenten er særdeles lav sammenlignet med antallet støtteverdige søknader til frie forskningsmidler.  Selv om eksterne midler gir oss rom til handling øker det ikke nødvendigvis vårt handlingsrom når storparten av midlene er tematisk bestemt av forskningsråd eller sektordepartementer. Dersom vi skal gjenvinne handlingsrom for egenprioritert forskning må Forskingsrådet øke sine midler til frie prosjekter.

Stengt for kommentarer.

Alle synspunkter som kommer til utrykk i denne bloggen tilhører forfatteren eller den enkelte kommentator, og er ikke utrykk for Universitetet i Bergens offisielle holdning eller politikk med mindre dette er spesielt anmerket.