Tale til nye statsborgere ved Statsborgerseremoni 9. juni.

To ganger i √•ret arrangerer Fylkesmannen i Hordaland Statsborgerseremoni for nye, norske statsborgere. Denne gangen spurte Fylkesmannen om jeg ville holde talen til de nye statsborgere. Jeg takket naturligvis ja til dette oppdraget.¬† B√•de v√•rt fakultet og Universitetet i Bergen har mange internasjonale arbeidstakere og studenter. Disse er en viktig ressurs for oss og avgj√łrende for at vi skal kunne opprettholde og videreutvikle v√•r profil.¬† Talen jeg holdt til nye, norske statsborgere leser du her:

____________________________________________________

Tale til nye statsborgere

Håkonshallen 9. juni 2013

Fylkesmann, Politimester, Kommandant

Kjære nye statsborgere av Norge, kjære alle sammen.

Det er en stor glede for meg √• f√• v√¶re tilstede sammen med dere her i dag og tale p√• en sv√¶rt viktig dag i deres liv. I dag markeres det h√łytidelig at dere n√• er norske statsborgere gjennom en h√łytidelig seremoni her i H√•konshallen og med avleggelse av troskapsl√łftet.

H√•konshallenH√•konshallen er den mest storslagne og verdige ramme rundt nettopp denne seremonien vi har √• by p√•. Hallen er fra middelalderen og ble f√łrst oppf√łrt som kongelig residens og festhall da H√•kon H√•konsson styrte Norge, f√łrste halvdel av 1200-tallet. Senere har bygningen v√¶rt brukt til mindre standsmessig form√•l, slik som kornlager, men er n√• restaurert til sin tidligere prakt og som symbol p√• norsk kongemakt. For oss i Bergen er H√•konshallen det fremste symbol p√• v√•r nasjons historie, tradisjon og kultur.

For de fleste av oss er norsk statsborgerskap noe vi f√•r ved at vi er f√łdt her i Norge. De fleste av dere har en helt annen og langt lengre reise frem mot norsk statsborgerskap. Nytt statsborgerskap betyr ikke at du skal oppgi deler av deg selv eller din fortid. Du som individ tar snarere del i og beriker et nytt fellesskap; nemlig det norske. Nettopp du beriker dette fellesskapet med dine erfaringer, ditt spr√•k og din kultur. Ved Universitetet i Bergen har vi gleden av sv√¶rt mange utenlandske ansatte og s√łkere til v√•re stillinger. Det er disse som gj√łr oss til en internasjonal utdannings- og forskningsinstitusjon. Uten disse ville vi ikke evne √• tilpasse oss den internasjonale utviklingen. Dere beriker v√•rt samfunn; derfor skal dere vite at dere er hjertelig velkommen blant oss og at det er en stor glede, men ogs√• en stor √¶re for oss at dere n√• blir norske statsborgere!

Bergen har lange tradisjoner som en internasjonalt orientert by. Bryggen ‚Äď som vi finner rett ved siden av H√•konshallen ‚Äď var senter for den hanseatiske handelsvirksomheten fra midten av 1300-tallet og til s√• sent som midten av 1700-tallet. Herifra ble t√łrrfisk eksportert til store deler av S√łr-Europa og en rekke handelsmenn, fra hovedsakelig Tyskland, holdt hus p√• Bryggen. I dag er handel med fisk ‚Äď fersk, frosset og t√łrket – fortsatt av sv√¶rt stor betydning for Norge, selv om nok flere arbeidstakere med utenlandske r√łtter er sysselsatt i olje- og gassvirksomhet langs hele norskekysten enn i fiskeeksport. Hansatiden p√•virket imidlertid spr√•k og kultur i Bergen i betydelig grad; slik skal ogs√• dagens flerkulturelle Norge prege v√•r kultur fremover.

Statsborgerskap er det rettslige b√•nd mellom enkeltpersoner ‚Äď dere ‚Äď og nasjonalstaten ‚Äď Norge – og omfatter de rettigheter og plikter stat og enkeltperson har ovenfor hverandre. Statsborgerskap er derfor en gjensidig forpliktelse mellom individ og stat. Rettighetene og pliktene handler om √• ta del i det norske demokrati ‚Äď gjennom bl. annet stemmerett – og det norske velferdssamfunn.¬† Disse rettigheter og plikter kommer ogs√• til uttrykk i det frivillige troskapsl√łftet dere avlegger mot slutten av denne seremonien.

Men statsborgerskap er også så mye mer enn de rettslige bånd. Det handler om å ta del i et samfunn og stå opp for grunnverdiene i det samfunnet vi som borgere er medlemmer av. Menneskerettigheter, respekt for individet og demokrati er sentrale norske verdier og som vår nasjon er tuftet på.

Norge fikk sin egen grunnlov i 1814. Det feirer vi hver 17. mai med opptog og aktiviteter for barn og unge. Norge er i s√• m√•te en ung nasjon; da passer det ogs√• godt at det er de unge som st√•r i sentrum for 17-maifeiringen v√•r. I grunnloven er ogs√• stemmeretten nedfelt som en sentral rettighet for borgere av nasjonen Norge. Stemmeretten gjaldt imidlertid ikke for alle, og kvinner hadde da heller ikke stemmerett fra starten av. Om f√• dager – den 11. juni – er det i √•r ett hundre √•r siden norske kvinner fikk stemmerett p√• lik linje med menn. Norge var blant de f√łrste landene i verden som innf√łrte allmenn stemmerett, b√•de for kvinner og menn. Kvinners stemmerett markeres gjennom Stemmerettsjubileet i √•r. Og ved Universitetet markeres jubileet blant annet med bes√łk og foredrag av Shirin Ebadi, den iranske juristen og menneskerettsforkjemperen og ‚Äď ikke minst – vinneren av Nobels fredspris i 2003.

Som norsk statsborger vil du ikke bare ha stemmerett, men ogs√• rett til √• v√¶re norsk folkevalgt. Bruk av stemmerett og aktiv deltagelse i det politiske liv er hva v√•rt demokrati st√•r og faller med. I h√łst skal vi velge nytt Storting. Her vil de viktigste beslutningen fattes for v√•rt samfunn de n√¶rmeste fire √•rene. Men demokratiet er ogs√• avhengig av den frie ytring og den engasjerte samfunnsdebatt. Jeg vil derfor oppfordre til at du som norsk statsborger benytter deg av den retten du har til √• ta del i og engasjere deg i v√•rt demokratiske styresett og dermed bidra til utviklingen av v√•rt samfunn.

Ditt samfunnsengasjement trenger ikke ta form av politisk virksomhet. Vårt samfunn består også av en rekke lag og organisasjoner, lokalt og nasjonalt, som bidrar til et mangfold av aktiviteter for unge og eldre. Det frivillige Norge har hatt stor betydning for vår samfunnsutvikling, ikke minst innen kultur, idrett og kanskje spesielt for de unge. Din innsats vil være kjærkommen!

Norges grunnlov ble til i √•nden fra den Franske revolusjonen og verdiene som l√• til grunn for denne: frihet, likhet og brorskap. Vi er alle frie borgere, hvor det er likhet for loven, hvor vi gis like muligheter til f.eks. utdanning og helse, og vi hjelper hverandre, har forst√•else for hverandre og respekterer hverandre uansett kj√łnn, legning, kulturell bakgrunn, religion eller meninger. Dette har da ogs√• blitt sentrale verdier for v√•r nasjon og som preger v√•r kultur. Respekt for menneskerettighetene f√łlger i stor grad av nettopp disse verdiene.

Da v√•r nasjon den 22. juli for snart to √•r siden mistet s√• alt for mange unge mennesker i de dypt tragiske hendelsene p√• Ut√łya uttalte Kronprins H√•kon under sin appell p√• R√•dhusplassen i Oslo:

¬ęVi vi ha et Norge:

Hvor vi lever sammen i felleskap med frihet til å mene og ytre oss

Hvor vi ser forskjeller som muligheter

Hvor friheten er sterkere enn frykten¬Ľ

 

La dette bli verdier som preger oss som borgere i v√•r hverdag og i v√•rt m√łte med enkeltmennesker.

Nye, norske statsborgere: Gratulere og til lykke!

9 juni, 2013

Kunnskap trumfer alt!

Statsr√•d Halvorsen √łnsker velkommen

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen inviterte til Toppkonferanse om forskning og h√łyere utdanning den 15. januar i √•r og med seg hadde hun ikke mindre enn to andre regjeringskolleger: statsminister Stoltenberg og n√¶ringsminister Giske. Statsministeren innledet ved √• sl√• fast at kunnskap trumfer alt og siterte dermed sin egen nytt√•rstale for noen √•r tilbake.

Statsministeren har registrert at universitetene ikke er forn√łyd med regjerningens budsjettildelinger til

Statsministeren slår fast at kunnskap trumfer alt!

forsknings og h√łyere utdanning. Stoltenberg slo fast at regjeringen har bevilget mye, men sikkert ikke nok. Viktigere enn som s√•; statsministeren lovte i sitt innlegg solid √łkning i budsjettene. I mitt eget innlegg senere under konferansen kunne jeg dermed vise til at superenkel forskning viser f√łlgende: n√•r 8 dekaner skriver innlegg i Aftenposten med overskriften ¬ęStyrk finansieringen¬Ľ, ja s√• st√•r statsministeren p√• talerstolen snaut to √•r etterp√• over lover konkrete budsjett√łkninger !

√Örets konferanse hadde kvalitet og relevans i h√łyere utdannings som tema. I mitt innlegg valgte jeg √• fokusere p√• fem omr√•der som er s√¶rskilt viktig for √• videreutvikle kvalitet i h√łyere utdanning:

- Studentaktiv l√¶ring ‚Äď aktiv deltagelse √łker l√¶ringsutbytte. Arbeid i felt, i laboratorier, p√• tokt, i debatter og gjennom praksis bidrar i tillegg til √• integrere kunnskap.

- Digital l√¶ringsarena ‚Äď nye digitale verkt√ły √•pner for digital l√¶ringsarena. Utvikle en pedagogisk arbeidsm√•te son nyttgj√łr seg ny, digital teknologi og som bidrar til studentaktiv l√¶ring. ¬†

- Studenter inn i forskning – ¬†studentenes l√¶ringsutbytte √łker ved deltagelse i forskning; h√ły kvalitet i undervisning og forskning forsterker hverandre.

- Underviseren som mentor – studenter i m√łte med undervisere gir rom for viktig for refleksjon og motivasjon.¬† Mentorordning reduserer frafall.

- Integrere de tre syklusene (bachelor, master og PhD) i h√łyere utdanning.

Jeg har ved to anledninger delta i det svenske Högskoleverket evaluering av studier ved svenske universiteter. Gjennom dere selvevaluering har jeg blitt imponert over deres systematiske arbeid for å bedre studiekvalitet og læringsutbytte. For mange gir begrepet kvalitetskontroll assosiasjoner til byråkratiske prosesser. Kvalitetsutvikling er imidlertid en aktiv og kontinuerlig prosess som bidrar til bedret læringsutbytte; og her kan vi lære noe av våre svenske kolleger.   

Konferansen kan du se i sin helhet i ettertid i web-tv

2 februar, 2013

Podcast – naturlig del av digital undervisingsarena !

Podcast kan bidra til studentaktiv læring

Vi h√łrer ofte at podcast av forelesninger virker passiviserende og holder studentene borte fra de ¬ęordentlige¬Ľ forelesningene. Ja, podcast kan virke passiviserende dersom brukt feil. Brukt riktig vil imidlertid podcast kunne bidra til studentaktiv l√¶ring. En √•penbar fordel er at forelesningen kan f√łlges om igjen uavhengig av tid og sted og dermed tillate en repetisjon som ordin√¶re forelesninger ikke gj√łr. ¬ęJeg kan sette forelesningen p√• pause n√•r det blir vanskelig, ta meg god tid til √• tenke gjennom det som ble sagt, og eventuelt spille sekvensen p√• nytt igjen om det er n√łdvendig. Jeg klarer ikke overdrive hvor nyttig denne funksjonen er n√•r det er snakk om avansert l√¶restoff¬Ľ, skriver frilansskribent og 3. √•rs elev ved Sandvika VGS Randsborg B√łlstad i et innlegg i IT-magasinet ITpro. B√•de NTNU og UiS benytter podcast av forelesninger nettopp til dette form√•let. Podcast av forelesninger vil ogs√• v√¶re et sv√¶rt nyttig verkt√ły i forbindelse med etter- og videreutdanning og som ledd i v√•r internasjonale strategi.

Jeg har selv erfaring med podcast av forelesninger og foredrag fra en del år tilbake og er overbevist om at jeg utviklet meg som pedagog gjennom prosessen med å tilpasse stoffet til en digital plattform.

Digital l√¶ringsarena ‚Äď verkt√ły som underst√łtter pedagogiske m√•l

Digital l√¶ringsarena er imidlertid mer enn podcast av forelesinger. Digitale dialoggrupper mellom studenter og l√¶rer i etterkant av podcastede forelesninger b√•de aktiviserer studentene og forsterker l√¶ringsutbyttet. Digitale verkt√ły er nyttig ved oppgaveinnlevering og n√•r tilbakemelding skal gis.¬† Universitetet i Oslo har introdusert digitale verkt√ły inn i f√łrstesemesterstudiene med stort hell gjennom prosjektet ¬ęComputing in Science Education¬Ľ – som supplement til tradisjonelle l√¶reb√łker. I tilknytning til nye l√¶reverk i den videreg√•ende skole utvikles det digitale ressurser som supplement til b√łker. Det samme vil vi se p√• universitetsniv√•.¬† Nordahl Grieg VGS i Bergen, som vi har et n√¶rt samarbeid med, har i stor grad integrert digitale ressurser og verkt√ły i sin undervisning. Det er elever med denne bakgrunn som er kommende studenter ved v√•rt universitet. Digital l√¶ringsarena best√•r av et sett med digitale verkt√ły. V√•r oppgave er √• sette sammen ulike digitale verkt√ły til en helhetlig digital l√¶ringsarena som underst√łtter v√•re pedagogiske m√•l og gir √łkt l√¶ringsutbytte.

Hanna Sinnes og Agnta Lossius p√•peker i¬†et¬†innlegg i nettavisen P√• H√łyden at m√•let med undervisning m√• v√¶re l√¶ring og ikke oppm√łte p√• forelesninger.¬† Oppm√łte p√• forelesninger er ingen garanti for l√¶ring. ¬†Jeg er helt ening med Sinnes og Lossius at digitale verkt√ły i undervisningen kan bidra til √• aktivisere studenten, bedre dialogen med foreleser og dermed ogs√• √łke l√¶ringsutbyttet slik ogs√• p√•pekt i mitt innlegg under Kunnskapsministerens kontaktkonferanse om utdanningskvalitet¬† i januar i √•r.

1 februar, 2013

Sunn forskningskultur forebygger fusk

√Ö bli tatt i forskningsfusk betyr slutten p√• enhver akademisk karriere. Likevel er fusk i forskning ikke uvanlig.¬† Proceedings of the National Academy of Sci¬≠ences (PNAS) offentliggjorde i fjor en analyse av et betydelig antall publiserte artikler innen biovitenskap som ble trukket tilbake. Fusk eller mistanke om fusk var √•rsaken i over 40% av tilfellene. Antallet artikler som er trukket p√• grunn av fusk eller mistanke om fusk √łkte med n√¶r 10% i perioden 1975-2012. Bj√łrn Hofmann ved Universitetet i Oslo publiserte for kort tid siden en studie som viser at 13% av norske medisinske doktorgradsstudenter mente det var akseptabelt √• utelate data som ikke st√łttet opp under hypotesen.¬† 10% mente det var akseptabelt √• forfalske eller fabrikkere data dersom det medf√łrte at det det ble lettere √• f√• antatt artikkelen raskt. Tilsvarende holdninger er avdekket i andre unders√łkelser. Spektakul√¶rt forskningsfusk opptrer ikke ofte, men rammer de fleste st√łrre forskningsinstitusjoner f√łr eller senere.¬† I 2006 ble det hittil mest spektakul√¶re forskningsfusk i Norge avsl√łrt da Jon Sudb√ł ble tatt i √• fabrikkere omfattende kliniske data. Sudb√ł-saken utl√łste for f√łrste gang en reel diskusjon om fusk og forskningskultur.¬† Redelighet er selve kjerneverdien i forskning. Det m√• v√•r forskerutdanning kompromissl√łst formidle til v√•re doktorgradsstudenter.¬† I etterkant av Sudb√ł-saken skrev jeg en kronikk i Morgenbladet hvor jeg understreket behovet for √• bygge sunne forskningskulturer.

Verdier og normer er de viktigste elementene i en organisasjonskultur if√łlge den nederlandske organisasjons- og kulturforskeren Geert Hofstede. Verdiene har b√•de retning og styrke. Redelighet er et eksempel p√• en verdi og en retning. Styrken avgj√łres av i hvor stor grad det enkelte individ lar denne verdien styre sine valg. Hofstede betrakter normer som den adferd en forventer av medlemmene i organisasjonen. Organisasjonskulturen er viktig fordi den nettopp p√•virker hvordan medlemmene tenker og handler. En funksjonell kultur leder til √łnskede handlinger og resultater i f√łlge Hofstede. Slik er det ogs√• med en sunn forskningskultur.

Professor og sosiolog Robert King Merton (1910‚Äď2003) ble tildelt National Medal of Science i 1994 for sitt arbeid med vitenskapens sosiologi. kilde: Wikipedia

Den amerikanske sosiologen Robert Merton lanserte i 1942 et sett med forskningsetiske verdier. Disse fikk tilnavnet CUDOS som betyr anerkjennelse. Tanken er at anerkjennelse er knyttet til om dette verdisettet etterleves. Sannhetss√łken, etterrettelighet og redelighet er implisitt i Mertons verdisett. ¬†

Hvordan kan vi bygge en forskningskultur tuftet p√• Mertons verdisett? Forskerne m√• fremfor alt akseptere at redelighet i forskning er en helt grunnleggende verdi.¬† Det er ogs√• viktig at ulike verdier ikke st√•r i kontrast til og motvirker hverandre. Det m√• v√¶re konsistens mellom verdiene. Hvordan de ulike verdiene vektlegges er ogs√• avgj√łrende for hvordan forskningskulturen utvikles. Dersom det ikke er enighet om at redelighet er avgj√łrende vil en kunne forvente st√łrre tilb√łyelighet til fusk i sv√¶rt kompetitive forskningsmilj√łer. Er derimot redelighet unisont og sterkt forankret, vil fusk v√¶re mindre sannsynlig. Kultur forsterkes gjennom handlinger og symboler. I v√•r forskningskultur tildeler vi priser og prosjektmidler til internasjonalt fremragende forskere. Men med hvilke handlinger og symboler forsterker vi redelighet som grunnleggende verdi? Selv den beste forskningskultur kan ikke garantere at fusk ikke forekommer. En sunn forskningskultur vil kun v√¶re et utgangspunkt. De faktiske handlinger vil i stor grad bestemmes av forskerens personlighet, d√łmmekraft og moral.

Erik Tunstad, forfatter av ¬ęJuks¬Ľ, uttalte til Verdib√łrsen, NRK P1, i forbindelse med lanseringen av boken at forskningsjuks sjelden er av st√łrre betydning. Begrunnelsen er at historien viser at jukset f√łr eller senere blir avsl√łrt. Det kan Tunstad ha rett i. Men da b√łr det legges til at vi tross alt ikke har kunnskap om omfanget av fusk som ikke blir oppdaget. Spektakul√¶rt forskningsfusk kan neppe avverges. Sannsynligheten for √• bli avsl√łrt er stor fordi resultatene ofte er av stor interesse og derfor blir gransket n√łye av fagfeller. Hva med det mindre spektakul√¶re slik som √• utelate data som ikke passer inn og st√łtter opp under konklusjonen? All forskning bygger p√• tidligere forskning. Juks som i seg selv er ubetydelig, kan derfor likevel v√¶re med befeste en oppfatning som er feilaktig. Denne type juks er trolig mye mer utbredt og langt vanskeligere √• oppdage. Selv forskningsfusk som ikke f√•r praktiske konsekvenser er alvorlig fordi det bryter s√• fundamentalt med hva forskning st√•r for: forskningsjuks bryter ned tilliten til forskning og vitenskap og er derfor aldri uvesentlig.

Hofmanns unders√łkelse viser at forskningsetikk m√• gis en sentral plass i v√•r forskerutdanning. Enda viktigere enn etikkforelesninger er det at veiledere og andre forskere underbygger gjennom handling og veiledning at god forskningsetikk ligger til grunn for alt vitenskapelig arbeid. Den enkelte forsker plikter √• opptre i henhold til god forskningsskikk og etiske retningslinjer. Det er imidlertid et overordnet lederansvar √• bygge enn sunn forskningskultur.

Innlegget st√•r ogs√• √• lese i nettavisen P√• H√łyden

22 januar, 2013

Fremragende undervisningen og forskning forsterker hverandre

Sosiologi- professor og tidligere provost (rektor) ved University of Colubia er forfatter av boken «The Great American University»

‚ÄúWhat has made our universities the greatest in the world is not the quality of our undergraduate education but the production of new knowledge through the discoveries that change our lives and the world‚ÄĚ, sier professor Jonathan R. Cole til Bulletin of the American Academy v√•ren 2011. Cole er forfatter av boken The Great American University og tidligere rektor ved det prestisjetunge Columbiauniversitetet i New York i perioden 1989-2003.

Det vil v√¶re helt utenkelig for norske forskningsuniversiteter og ogs√• et klart brudd med v√•rt samfunnsoppdrag √• nedprioritere kvalitet i lavere grads utdanning. Utdanningslandskapet og ‚Äďkultur i Norge kan i denne sammenhengen ikke sammenlignes med den amerikanske. Det betyr imidlertid ikke at vi ikke har noe √• l√¶re av de fremste amerikanske forskningsuniversitetene n√•r det gjelder kvalitet ‚Äď b√•de i utdanning og forskning.

I et innlegg i nettavisen P√• H√łyden tar¬†prodekan Anne Lise Fimreite, Det samfunnsvitenskapelige fakultet,¬† og jeg til orde for √• trekke studentene n√¶rmere inn i forskningsvirksomheten. Master- og doktorgradsstudenter er allerede godt integrert i universitetets forskning. Kan dette utvides til ogs√• lavere gradsstudenter? Erfaringer fra nanoprogrammet ved UiB viser at b√•de studenter og l√¶rere finner det motiverende √• involvere studentene i forskningsprosjekter. Ved de fremste forskningsuniversitetene har man nettopp lyktes med √• integrere forskning¬†og utdanning i stor grad og dermed ogs√• l√¶rere og studenter. H√ły kvalitet i undervisningen og fremragende forskning forsterker hverandre,¬†mener professor Cole. Det vil jeg ogs√• betone i mitt innlegg¬† «Kvalitetsreformen – Hvordan jobbe videre ?» under Kunnskapsdepartementets Toppkonferanse om forskning og h√łyere utdanning.

13 januar, 2013

Utadvendte, offensive, og samfunnsengasjerte forskningsinstitusjoner – forutsetning for kunnskapsbasert politikk.

Fysikkprofessor og programleder hos BBC, Brian Cox, og komiker og forfatter, Robin Ince, for anledningen gjesteredakt√łrer av The New Statesman, uttrykte i en leder den 18. desember i √•r bekymring for at politikere tillegger vitenskapelige funn og fakta for liten vekt n√•r viktige beslutninger skal fattes. Som eksempel viser Cox og Ince til kontroversene i klimadebatten og som de mener ikke har rot i ulike syn p√• vitenskapelige funn og resultater. Kontroversene blir behendige argumenter for politikere som ikke er villig til √• fatte n√łdvendige, men upopul√¶re vedtak, mener de to gjesteredakt√łrene. Cox og Ince tar til orde for et klarere skille mellom vitenskap og politikk.

Forfatter og komiker, Robin Ince, og fysikkprofessor og BBC-programleder, Brian Cox. Cox ble i 2010 tildelt Order of the British Empire (OBE) for sin innsats for vitenskap. Foto/kilde: Stan Was, The Guardian.

I en kommentar i The Guardian skriver Jack Stilgoe, University College London, at snarere enn et klart skille¬†mellom vitenskap og politikk b√łr¬†samhandligen¬†videreutvikles, spesielt dersom en √łnsker at forsknings skal ha relevans for samfunnet. Stilgoe avslutter sitt innlegg med en advarsel til forskere: ‚ÄúThose who claim to fight for science, by shoring up the boundaries around science, retreat from political relevance, belittling science and damaging its public credibility‚ÄĚ.

Jeg har selv tatt til orde for kunnskapsbasert politikkutforming i st√łrre grad her hjemme i et innlegg i Dagens N√¶ringsliv i fjor, f.eks. ved at statsr√•der utnevner egne vitenskapsr√•dgivere (chief scientists) og at politiske beslutningstakere og forskere deltar i felles ordskifte. Forutsetningen er at alle parter er innforst√•tt med sine roller og respekterer disse. Forskere m√•¬†anerkjenne at f.eks. globale utfordringer er s√• vidt komplekse forhold at ingen forsker kan p√•berope seg dybdekunnskap over hele feltet. Denne begrensningen¬†m√• imidlertid ogs√• politikere innse uten at dette er et motargument¬†mot kunnskapsbasert politikk.

Heller ikke Aftenpostens kultur- og debattredakt√łr, Knut Olav √Öm√•s, er tilhenger av st√łrre barrierer mellom forskning og politikk.¬† I en kommentar i Aftenposten den 6. desember i √•r roser han Universitetet i Oslo og Det Norske Videskaps-Akademi for at de er blitt mer ¬ęutadvendte, offensive, og samfunnsengasjerte¬Ľ. Royal Society i London har som vitenskapsakademi lange tradisjoner for √• gi r√•d til sittende regjeringer; og de blir lyttet til. I akademiets jubileumstale i √•r sl√•r presidenten i Royal Society fast at: ¬ęIn the UK, governments generally take science policy advice seriously. We must not be complacent, but in the UK science is given its due weight and scientific advice for public policy is handled better than in many other countries.¬Ľ

Utadvendte, offensive, og samfunnsengasjerte forskningsinstitusjoner er en forutsetning for kunnskapsbasert politikkutforming. Det internasjonalt anerkjente forskningsuniversitetet i Bergen er nettopp en slik institusjon !

 

 

26 desember, 2012

Kunnskap som former samfunnet…

For n√¶rmere ett √•r siden ble jeg oppfordret til √• stille som rektorkandidat n√•r sittende rektor professor Sigmund Gr√łnmo trekker seg tilbake neste h√łst. Etter n√łye gjennomtenkning har jeg besluttet √• stille sammen med et meget kompetent team best√•ende av Anne Lise Fimreite (prorektorkandidat), Det Samfunnsvitenskapelige fakultet, Oddrun Samdal (viserektorkandidat), Det psykologiske fakultet og Anne Chr. Johannessen (viserektorkandidat), Det medisinsk-odontologiske fakultet. Dersom vi blir gitt den tillit √• lede universitetet i neste periode vil Fimreite ha ansvar for forskning, organisasjon og ledelse samt unge forskere, Samdal vil v√¶re ansvarlig for alle tre utdanningssykler (bachelor, master og PhD), mens Johannessen vil arbeide med tverrfaglig samhandling, eksterne relasjoner og internasjonalisering.

Oddrun Samdal

Anne Chr. Johannessen

Anne Lise Fimreite

 

 

 

 

 

 

 

V√•r ambisjon er √• videreutvikle UiB som et internasjonalt anerkjent forskningsuniversitet. I v√•rt arbeid med program frem mot valget √łnsker vi √• inviterer til innspill til hvordan best:

- legge til rette for og stimuere til stor kreativitet og h√ły kvalitet i utdanning og forskning

- styrke relasjonene til og √łke samhandlingen med eksterne akt√łrer, lokalt, regionalt, nasjonalt, internasjonalt og globalt

- videreutvikle et godt l√¶ringsmilj√ł og h√ły utdannings-kvalitet gjennom framtidsrettet undervisning og studentaktiv l√¶ring

- ut√łve inkluderende lederskap og underbygge en form√•ls-tjenlig organisasjon

- bygge en infrastruktur som setter våre forskere bedre i stand til å lykkes

- gj√łre UiB enda mer attraktiv som arbeidsplass for n√•v√¶rende og framtidige medarbeidere i alle typer stillinger

V√•r motivasjon¬†for √• stille som kandidater til nytt rektorat er¬†√łnsket om √• ta del i utviklingen et fantastisk universitet med mange kvaliteter og en gl√łdende interesse for¬† KUNNSKAP SOM FORMER SAMFUNNET.

29 november, 2012

Vi snakker energi!

kilde: IEA, Energy Outlook

 Verden trenger mer energi

Tilgang til tilstrekkelig med energi er en forutsetning for velstandsutvikling. √Čn av de globale utfordringene er derfor √• sikre verdens befolkning tilgang til stabile energikilder, til en forsvarlig pris og uten at milj√łet √łdelegges.

Det internasjonale energibyr√•et, IEA, mener at verdene energiforbruk vil stige med mer enn 60% fra √•r 2000 og frem til 2030; mesteparten av denne √łkningen vil i f√łlge byr√•et m√•tte dekkes inn av fossilt brensel. Norge er en nasjon med tilgang til store energiresurser, b√•de fossile og fornybare, og kan derfor ogs√• i fremtiden basere store deler av sin √łkonomi og verdiskapning p√• ekspert og foredling av energi. Samtidig vet vi at n√¶r 70% av verdens utslipp av klimagasser er knyttet til fossilt brensel. Hvordan kan energinasjonen Norge b√•de bidra til √• dekke verdens √łkende behov for energi, skape arbeidsplasser og innfri v√•re klimaforpliktelser ? Og hvordan kan forskning og utdanning bidra ? Det vil jeg diskutere med statssekret√¶r Per Rune Henriksen under f√łrstkommende ¬ęSofadebatt med dekanen¬Ľ p√• Realfagsbygget tirsdag den 16. oktober kl 14.00.

Vi snakker energi !

¬ęSofadebatt¬Ľ er en talk-show variant i miniatyr og i beskjedne former hvor jeg samtaler med personer som har et budskap til v√•re unge studenter. M√•lsetningen er √• engasjere! I tillegg til statssekret√¶ren vil ogs√•¬†Eivind Susort, geologistudent og Energirike-studentkontakt ved UiB delta.

Per Rune Henriksen har vært statssekretær i Olje- og energidepartementet siden 2010 og stortingsrepresentant fra Hordaland (Ap) 2005-10

9 oktober, 2012

Innovation in space discoveries – is there life out there?

Lynn J. Rothschild - scientist at NASA  and professor at Stanford University - visits the University of Bergen Thursday this week and will give a guest lecture on the possibilities of life in space.

Each recent report of liquid water existing elsewhere in the solar system has reverberated through the international press and excited the imagination of humankind.  Why?  Because in the last few decades we have come to realize that where there is liquid water on Earth, virtually no matter what the physical conditions, there is life. 

Lynn J. Rothschild (source: Wikipedia)

Each recent report of liquid water existing elsewhere in the solar system has reverberated through the international press and excited the imagination of humankind.  Why?  Because in the last few decades we have come to realize that where there is liquid water on Earth, virtually no matter what the physical conditions, there is life. 

What we previously thought of as insurmountable physical and chemical barriers to life, we now see as yet another niche harboring ‚Äúextremophiles‚ÄĚ.¬† This realization, coupled with new data on the survival of microbes in the space environment and modeling of the potential for transfer of life between celestial bodies, suggests that life could be more common than previously thought.¬† The lecture¬†critically examines what it means to be an extremophile, the implications of this for evolution, biotechnology, and especially the search for life in the cosmos.

What we previously thought of as insurmountable physical and chemical barriers to life, we now see as yet another niche harboring ‚Äúextremophiles‚ÄĚ.¬† This realization, coupled with new data on the survival of microbes in the space environment and modeling of the potential for transfer of life between celestial bodies, suggests that life could be more common than previously thought.

25 september, 2012

Næringslivet er godt tjent med universiteter med solid grunnforskning.

- N√¶ringslivet er heller ikke interessert i anvendt forskning levert av forskningsmilj√łene, skiver Forskningsr√•det og viser til mitt innlegg under diskusjon om programforskning i Det Norske Videnskaps-Akademi nylig.

Under mitt innlegg henviste jeg til forskningsdirekt√łr i Statoil Karl Johnny Hersviks gjentatte oppfordring om √• ha h√łye ambisjoner for grunnforskningen ved universitetene og hans presisering av at industrien trenger akademiske milj√łer i verdensklasse. Solid grunnforskning er det viktigste universitetene kan tilby et kompetanseintensivt n√¶ringsliv. Instituttsektor vil i st√łrre grad fylle behovet for anvendt forskning, mens hovedtyngden av innovasjon fortsatt vil foreg√• i industrien selv. Det er denne samlede kompetanse som gj√łr oss til attraktive samarbeidspartnere for hverandre.

Mindre bedrifter vil ha et annet behov for forskningsst√łtte en store, internasjonale og forskningstunge selskaper. Desto viktigere er det √• tilby disse selskapene samarbeid med et helhetlig kompetansemilj√ł, gjerne gjennom forskningsklynger hvor b√•de tunge grunnforsknings- og anvendte milj√łer inng√•r.

Mitt hovedbudskap er at veien frem til l√łsning p√• sv√¶rt komplekse problemer, slik som de store, globale utfordringene, ikke lar seg programmer og at smale forskningsprogrammer derfor ikke er form√•lstjenelig. En rekke internasjonale evalueringer av norsk forskning p√•peker at fordelingen mellom midler til grunnleggende forskning og tematiske forskningsprogrammer heller ikke er form√•lstjenelig. Det er liten grunn til ikke √• feste lit til disse.

- Vi lykkes med samfunnsrelevant forskning fordi vi har bygget et solid kunnskapsfundament, skriver Forskningsrådet og siterer meg under paneldebatten i Det Norske Videnskaps-Akademi. Det er ingen grunn til ikke å stå ved det utsagnet.

15 september, 2012
Alle synspunkter som kommer til utrykk i denne bloggen tilhører forfatteren eller den enkelte kommentator, og er ikke utrykk for Universitetet i Bergens offisielle holdning eller politikk med mindre dette er spesielt anmerket.